Bedre skole nr. 4-2014

Framtidas skole: Bredere kompetansebegrep – dypere læring

■ ■ tekst og foto : tore brøyn

Sten Ludvigsen har leder det offentlige utvalget som har fått i oppdrag å vurdere innholdet i grunnopplæringen opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Én respons på delutredningen som kom i september, var at diskusjonen rundt lærernes rolle i forbindelse elevens læring var påfallende fra- værende. Ludvigsen lover at dette skal rettes på når hoved- utredningen kommer.

kartleggingsprøver innen lesing er slik at det er veldig kort vei før man kan bruke den i klasserommet. Mens makroforskningen om elevenes so- siale- og emosjonelle utvikling er mer deskriptiv eller beskrivende. Så selv om den påviser sammenhenger, så er det ikke uten videre klart hvordan man kan bruke den i skolen. Denne forskningen mangler vi dessuten motstykker til i Norge, så da øker avstanden ytterligere til den norske skolehverdagen. Fagovergripende kompetanser er en viktig del av rapporten deres. Men hvordan skal dere klare å implementere disse i fagene og i skolehverdagen? Jeg er helt enig i at dette er vanskelig, og det er heller ingen som har imple- mentert dette i stor skala. Noen av de fagovergripende kompetansene er enklere å få til, for eksempel le- sing, skriving og matematikk. Men når man går til entreprenørskap, innovasjon, kreativitet, som alle er enige i at er kompetanser som Norge trenger, er det vanskelig å si hva disse

Dere har nå publisert en delutredning om framtidas skole, før dere kommer med hovedutredningen til våren. Har arbeidet med delutredningen påvirket kursen for det videre arbeidet? Prinsippene med dybde- og bredde har vært kjent fra lærings- forskningen i lang tid. Betydningen av dybdelæring og mer vekt på elevenes progresjon ble fremhevet i evaluerin- gen av kunnskapsløftet og i annen relevant forskning. Så det ble klart tidlig i prosessen at dette ville bli vik- tige deler av utredningen. Men den nye forskningen knyttet til sosiale- og emosjonelle kompetanser, både fra økonomene og psykologene, og dens betydning for elevenes vekst, læring og utvikling i fag, hadde ikke utvalget så klare ideer om da vi startet. Dette har vært en viktig kursjustering for utvalget. Delutredningen har dessuten gitt oss spennende diskusjoner om hvor- dan vi kan få ulike typer av forskning og erfaringer til å henge sammen i de forslagene vi leverer. Visse typer forskning, for eksempel forskning på

Sten Ludvigsen

skal medføre for enkelteleven på et bestemt trinn. Også andre land er fortsatt i en fase der dette blir prøvd ut, og så langt viser erfaringer at det er utfordrende å få dette til. På den annen side er mange av de tilsynelatende nye begrepene vi inn- fører egentlig ikke så nye, når man ser litt nærmere på dem. Når den gene- relle delen i læreplanen sier at eleven

8

Bedre Skole nr. 4 ■

2014