Bedre skole nr. 4-2014

NOTER 1 Nr 1, om læringstrykk, står i Utdanning nr. 9/2014, nr. 2, om lekser, står i Bedre skole nr. 2/2014 2 Se f.eks. Skaalvik og Skaalvik 2013: Skolen som læringsarena.

andre forskningssjangre enn bare spørreskjema. Temaet læringsstrategier betyr krevende arbeid og oppfølging i skolehverdagen, og lærernes kompe- tanse er som regel variabel. En aksjon i klasserom vil kreve opplæring og oppfølging over lang tid. Problemet er ikke å få til endringer i klassen, men å forhindre tilbakefall etter noen tid eller på neste klassetrinn. Den nye kunnskapen må være situert, som det heter i dag, før den klarer seg på egen hånd. Og det kan ta flere år. Weinstein og medforfattere har beskrevet den strategisk dyktige eleven og mener at en systematisk studie av slike elever kan bidra til undervisningsopplegg for å lære andre elever bedre strategier. Det er mulig, men kan også vise seg vanskelig: den naturlig strategiske eleven har skolegener, er vokst opp til skolekultur, har skole- fokus og læringsforventninger hjemmefra og har kanskje vært mer stimulert for læring fra barnsben av. Til sammenligning vil det være begrenset hjelp i å gjøre videoopptak av en dyktig mattelærer for at andre skal kunne etterligne for å bli like gode. En annen mulig vei er gjennom eksemplariske opplegg i lærerutdanningene der studentene får prøve ut tenkning rundt læringsatferd på seg selv før den tas i bruk på elevene. Da må dette gjen- nomføres i all undervisning i lærerutdanning, både i skolefag og i profesjonsfag, og prøves ut gjennom praksis. Å ta opp slike tema kun i pro- fesjonsfag i lærerutdanning, er bortkastet fordi læringsarbeid i skolen foregår i skolefag. Men før alt annet er det viktig å kartlegge hva som har skjedd med læringsstrategiene i skolen etter innføringen av læringsplakaten i 2006. Har det skjedd så mye spennende somWeinstein hev- der, eller har det mest vært mye spennende prat om læringsstrategier? Kanskje er NOU 2002:10 like aktuell i dag på dette området. Det er Utdan- ningsdirektoratet sitt ansvar å kartlegge dette i klasserommet.

referanser Furnes B., og Norman, E. (2013). Læringsstrategier og metakognisjon. I: Krumsvik R. og Säljø, R. (2013): Praktisk pedagogisk utdanning. En antologi. Fagbokforlaget. PISA-rapporter fins på . Valdermo, O. og Eilertsen, T.V. (2002): En læringsbevisst skole. Høy- skoleforlaget. Turmo, A. (2007): Norske skoleelevers selvregulerte læring Weinstein C. m.fl. (2006). Læringsstrategier og selvregulert læring: teore- tisk beskrivelse, kartlegging og undervisning, I: E. Elstad og A. Turmo (2006): Læringsstrategier: søkelys på lærers praksis . Universitetsforlaget.

Odd Valdermo har jobbet en generasjon som real- faglærer i videregående skole, mange år med lærer- utdanning (PPU) i Tromsø og med aksjonsforskning på elevvurdering og læringsstrategier i vg1. Han er forfatter og medforfatter av diverse bøker i realfag og pedagogikk. For tiden er han emeritus ved UiT, Norges arktiske universitet. Svein-Erik Andreassen er førstelektor ved ILP, UiT Norges arktiske universitetet. Hans primære forskningsinteresse er analyse av læreplaner for og i grunnskole og videregående skole. Han forsker også på studenters samarbeid med praksislærere om aksjonslæringsprosjekter i lærerutdanningen.

81

Bedre Skole nr. 4 ■

2014