Bedre skole nr. 4-2014

FORSKNING PÅ TVERS AV GLENN OLE HELLEKJÆR I denne spalten gir Bedre Skole smakebiter av prosjekter som foregår innenfor rammene av KiS (Kunnskap i skolen) ved Universitetet i Oslo. I KiS samarbeider forskere fra fem fakulteter om å bringe fram skolerelevant forskning. KiS har tre prioriterte områder: Realfag i utdanning, Språk i utdanning og Styring, ledelse og organisering av skolen. Glenn Ole Hellekjær er professor i engelsk fagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Et kritisk blikk på språklærerutdanningen

I en pilotundersøkelse undersøkte man gapet mellom engelsklæreres utdanning og virkeligheten de møter i klasserommet. Møtet med elevenes gode engelsk- ferdigheter førte til at godt kvalifiserte lærere måtte oppdatere seg for å kunne bidra positivt til elevenes læring.

En god lærerutdanning skal forberede studentene til en fremtid som profesjonelle yrkesutøvere i en omskiftelig skolehverdag (Evans, 2008). Dette for- drer et studium hvor studentene får relevant faglig og fagdidaktisk kunnskap sammen med kunnskap om læring og om skolesystemet. Imidlertid er det en stadig tilbakevendende kritikk mot lærerutdan- ningen at nye lærere ikke opplever den teoretiske skoleringen de har vært gjennom, som relevant og tilpasset skolevirkeligheten de møter. Både for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og fagstudi- ene i universitetenes lærerutdanninger blir det derfor viktig å stille spørsmål ved i hvor stor grad disse gir undervisningsrelevante fagdidaktiske og faglige kunnskaper. Innenfor fagstudiene i frem- medspråkfagene, inkludert engelsk, dreier dette seg også om en ekstra utfordring, å sørge for at fagutdanningen gir studentene gode nok praktiske språkferdigheter til å fungere som lærere og som språkmodeller (se f.eks. Hellekjær, 2001; Carrai, 2014). Slike språkferdigheter er avgjørende for om fremmedspråklærerne mestrer utfordringene i yrket. Engelsk – et fag i forandring Engelsk er i sterk forandring, som språk og som undervisningsfag. Det har blitt et verdensspråk, et

internasjonalt lingua franca hvor det etter hvert er flere som bruker det som andre- eller tredjespråk enn som førstespråk (Rindal, 2013; Jenkins et al, 2010). Engelsk har også styrket sin stilling som et uunnværlig redskap i næringslivet, i høyere utdan- ning, i forskning og på en rekke andre områder. I den norske konteksten for undervisningsfaget engelsk utsettes elevene for en stadig mer omfat- tende språkpåvirkning via media og reisevirk- somhet. Mange bruker engelsk daglig, og enkelte skoleelever velger til og med engelskuttale etter den identiteten de ønsker å stå fremmed (Rindal, 2013). Den omfattende språklæringen som skjer utenfor skolen, fører til at mange elever utvikler ganske avanserte språkferdigheter, men som of- test i uformell, muntlig engelsk (Hellekjær, 2012a; Ibsen, 2004). For å fange opp denne utviklingen har jeg i en annen sammenheng hevdet at både undervisningen og innholdet i faget må endres. Utgangspunktet må være elevenes bedrede språk- kunnskaper, og undervisningen må legges opp slik at den utfordrer elevene med høyere krav til lesing, skriving og muntlige ferdigheter (Hellekjær (2012 a, b). Dette er også i tråd med Kunnskapsløf- tets sterke vektlegging av nettopp disse grunnleg- gende ferdighetene. Jeg har tidligere (Hellekjær, 2001) kritisert

82

Bedre Skole nr. 4 ■

2014