Bedre skole nr. 4-2014

Tabell 1. En oversikt over de fire engelskinformantenes fagbakgrunn, undervisningserfaring og ev. utenlandsopphold. Informanter i engelskfaget (IE) Omfang av studier i engelsk Annen utdanning Erfaring som lærer

Utenlandsopphold

IE1

Mastergrad

Spansk, 80 studiepoeng

2–3 år

2 år, mastergrad i Storbritannia

IE2

80 studiepoeng

(Mastergrad i litteraturviten- skap) og 80 studiepoeng i nordisk

1 år

1 år, engelskstudier i USA

IE3 IE4

60 studiepoeng

Første året

Første undervisningsår Første undervisningsår

Nei

Mastergrad

Nordisk, 80 studiepoeng Samfunnsfag, 60 studiepoeng

1 år på high school i USA Praksisperioden (PPU) i USA

I det følgende fokuserer jeg på hva de fire engelskinformantene mente om engelsk- utdanningen og noen av utfordringene de møtte. Metode og utvalg For å komme i kontakt med lærere som kunne tenke seg å stille til intervju, rettet vi en fore- spørsel til ledelsen ved skoler i Oslo og Akershus. Blant de norsk- og engelsklærerne sommeldte seg, intervjuet vi fire innenfor hvert fag. Blant spørsmålene fra intervjuet med engelsk- lærerne vil jeg fokusere på følgende: • hvor lærerne mente de hadde sine fagkunn- skaper fra • hvordan de vurderte sin faglige kompetanse på ulike undervisningsfaglige områder • hva de anså som de største utfordringene i undervisningen Det ble også stilt bakgrunnsspørsmål om utdan- nelse og utenlandsopphold. I tabellen ovenfor (tabell 1) gir jeg en oversikt over de fire infor- mantenes bakgrunn, undervisningserfaring og utenlandsopphold. De fire informantene, tre kvinner og en mann, underviser alle i videregående skole. De har fra ett til tre års praksis, og de har sine

universitetsutdannelser fra Oslo, Trondheim og utlandet. Spesielt de tre som har lengre utenlands- opphold og utenlandsstudier i USA eller Storbri- tannia bak seg, kan forventes å ha gode ferdigheter i undervisningsspråkene sine, antakelig bedre enn mange andre nyutdannede engelsklærere. I det følgende er det viktig å ha in mente at denne pilot- undersøkelsen omfatter kun fire informanter, og at studien skal følges opp av en langt mer omfattende spørreundersøkelse. Engelskinformantene følte seg godt forberedt til å undervise i de mer tradisjonelle områdene i faget, som litteratur og tradisjonell setningsgrammatikk. Det samme sier tre av informantene om område- kunnskap, mens én er helt uenig på dette punktet. Det som trer frem som de klareste utfordringene for disse nye lærerne, er elevenes uventet gode engelskferdigheter, og hvordan dette utfordrer dem, spesielt i undervisningen av muntlige og skriftlige ferdigheter. Elevenes språkferdigheter som utfordring Informant 1 var den av respondentene som kan- skje ga klarest uttrykk for at det første møtet med Hva engelsklærerne forteller Trygge på det tradisjonelle

84

Bedre Skole nr. 4 ■

2014

Made with