Bedre skole nr. 4-2014

eller ikke. Samfunnets definisjon på vold er knyttet opp til de til enhver tid gjeldende lover og regler, der straff er den mest brukte reaksjon mot utøver. Dette har også vært med på å prege skolens måte å håndtere vold på. Hva som er voldsproblematikk og hva som betegnes som vold, er definert ulikt fra skole til skole og fra lærer til lærer. Vi vet at volden kan komme til uttrykk på mange måter (Lillevik og Øien, 2012), og som skole bør vi ha en klar forme- ning om hva vold er og hvordan hjelpe og forstå elever med voldelig atferd. I møte med barn med ulike forutsetninger er det vanskelig å ha én mal for hvordan håndtere voldelig atferd. Det vi vet, er at om en klarer å snu barnet før et aggresjons- utbrudd, har man redusert risikoen for nye episo- der og i tillegg avverget situasjoner som kan være svært ødeleggende for eleven og miljøet rundt (Isdal, Natvig Andreassen og Thilesen, 2003). Vold er noe som berører og angår oss enten vi er offer, utøver eller observatør. Måten vi forholder oss til volden på, vil være forskjellig, men som hjelpere i skolen bør vi være forpliktet til å møte denne problematikken med forståelse og kompetanse. Når volden blir straffet istedenfor forstått Vold er blitt et samfunnsproblem som øker i om- fang og som i større eller mindre grad er blitt en del av vår hverdag. Redsel og avsky mot vold er en del av vår natur, og det er normalt at dette er noe omgivelsene ønsker å beskytte seg mot. Det er derfor naturlig for oss å reagere med sinne, avvisning og straff når vold oppstår (Bengtson, Steinsvåg og Terland, 2004). Fra en samtale med en lærer: Skolen mangler ressurser og eleven må ofte tilbringe tid på rektors kontor eller et annet rom. Vi føler at vi bare opp- bevarer gutten og teller ned dagene han har ig jen i skoleverket. Da kan andre få ansvaret, men da er det etter min mening altfor sent. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner ( Justis- og beredskapsdepartementet, 2013) po- engterer hvor viktig det er at offeret blir ivaretatt, men viser samtidig til at også utøver trenger riktig hjelp. Flere av de handlingsplanene mot vold i sko- len som finnes i dag mangler denne forståelsen. Handlingsplanen til høyre er hentet fra en tilfeldig skole (figur 1).

Handlingsplan mot vold

OPPFØLGING AV VOLDSUTSATT - ELEV/ANSATT.

1. Den som utsettes for vold bør undersøkes av lege. Senskader kan oppstå. Vedkommende skal ha tilbud om følge av voksen; verneombud, tillitsvalgt eller annen voksen. Elever skal alltid ha med voksne.

2. Vedkommende bør følges hjem, og skolen må forsikre seg om at vedkommende har noen å være sammen med resten av dagen.

3. Voldsutsatt skal følges godt opp i perioden etter voldsutøvelsen (dette gjelder også i tilfeller hvor noen har mottatt trusler om vold). Det er viktig at skolen – og spesielt skoleledelsen – er oppmerksom og ikke overlater vedkommende til seg selv den første tiden. 4. Tiltak som bør vurderes er å ha med en ekstra voksen person de første dagene, opprette en fast støttegruppe til fast veiledning/samtale den første tiden, samt gjøre endringer i timeplan/gruppesammenset- ning slik at problemet unngås. 5. Å gjøre endringer som å fjerne den voldsutsatte – og ikke volds- utøveren – fra klassen/ gruppa kan oppleves som en seier for sistnevnte. Dette kan være svært uheldig.

OPPFØLGING AV VOLDSUTØVER

1. Når voldsutøver er elev, skal denne ikke tilbake til klassen resten av dagen. Vedkommende tas hånd om av to voksne; den ene holder øye med eleven, mens den andre tar kontakt med nødvendige instanser.

2. Hjemmet skal varsles, og foresatte henter eleven.

3. I de tilfeller der foresatte ikke er tilgjengelige, må eleven tilbringe resten av dagen utenom klassen (to voksne må være i nærheten av eleven til eleven er hentet/skoledagen er slutt).

4. Det er viktig å understreke at det er skoleledelsen som er ansvarlig for disse tiltakene.

Figur 1 Et typisk eksempel på en handlingsplan mot vold fra en norsk skole.

89

Bedre Skole nr. 4 ■

2014