Bedre skole nr. 4-2014

skal være et «gagns menneske», så vil det i vår språkbruk tilsvare at en elev må utrustes med sosial-emosjonell beredskap. Når vi legger vekt på «ut- holdenhet» som sosial ferdighet, vil det si at du må håndtere det at du ikke mestrer, men jobbe videre med det. Men det er jo det vi i gamle dager kalte «flid» eller «iherdighet». At elever skal lære å lære, er heller ikke nytt. Vi legger vekt på en sys- tematisk utvikling av elevenes evne til metakognisjon og selvregulering, begreper som, slik jeg ser det, er refor- muleringer og justering av innholdet i noen av de verdiene som skolen har bygd på over lang tid. Det er dessuten viktig at det norske samfunnet er langt mer mangfoldig enn tidligere, og vi kan ikke ta for gitt at de demokratiske verdiene som vi har bygd samfunnet vårt på vil bli forstått hvis de ikke for- muleres tydelig og klart. Ludvigsen-utvalget Regjeringen oppnevnte i 2013 et offentlig utvalg som fikk i oppdrag å vurdere inn- holdet i grunnopplæringen opp mot krav til kompetanse i et framtidig samfunns- og arbeidsliv. Utvalget la 3. september fram en delutredning, NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole . Utvalgets arbeids- område er begrenset til fagene i grunn- skolen og fellesfagene i videregående opplæring: norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving. Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: • Et bredt kompetansebegrep handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger, og inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elev- enes læring.

innvirkning på hverdagen i skolen. 20 år etter at den generelle læreplanen kom trenger vi å reformulere den for det samfunnet vi lever i nå. Jeg har ikke så stor tro på generelle abstrakte overbygninger, det vi i praksis forhol- der oss til i hverdagen er det konkrete og det er i praksis prinsippene skal virke. Dere ønsker større grad av dybdelæ- ring, vil kunne påvirke kravene til lærernes kompetanse? Vi mener at lærerne må ha en bedre fagutdanning, også de som tar den nye lærerutdanningen. Det er all grunn til å tro at for å undervise godt i et fag på ungdomstrinnet, så bør du ha mellom 60 og 90 studiepoeng, litt mer enn et gammeldags grunnfag. Vi mener også at også elevene på småskoletrinnet i større grad bør undervises av faglærere. Utvalget vil i hovedutredningen som kommer 15. juni vurdere: • behovet for fagfornyelse i skolen og om faginndelingen bør endres • forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag • det brede kompetansebegrepet som integrert i alle delene av læreplan- verket • fagovergripende kompetanser, for ek- sempel kritisk tenkning, kompetanser i samarbeid, kompleks problemløs- ning og vitenskapelige tenkemåter og metoder • metakognisjon og selvregulert læring som gjennomgripende i fremtidens læreplanverk • elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser som bidrag til elevenes læringsresultater.

Det er nettopp etablert et utvalg som skal se på den generelle delen av lære- planen, men trenger vi en generell del hvis de fagovergripende kompetansene skal bakes inn de enkelte fagene? Jeg tror arbeidsfordelingen for de ulike dokumentene vil være annerle- des enn før, men vi vil fortsatt trenge en generell del som angir et overord- net perspektiv for skolens mandat og funksjon i samfunnet. Det vil bli en utfordring hvordan generell del vil beskrive de mer fagovergripende kompetansene som også vi vil legge vekt på. Så i en framtidig stortingsmel- ding vil disse dokumentene måtte ses i sammeheng slik at de skaper kohe- rens mellom ulike typer av rammer og signaler til skolen. Jeg mener at de prinsippene som ligger i en generell del, må prege læ- replanene i fagene på en mye sterkere måte, eller så vil den ikke ha noen • Læringsforskning viser at dybdelæring, i motsetning til overflatelæring, har betydning for elevenes utvikling i og på tvers av fag, og skaper vilkår for en god progresjon i elevenes læringsarbeid. • Elevenes kompetanse utvikles i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen, sosial og emosjonell læring kan bidra positivt til elevenes læringsresultater i skolen. • Mange av skolefagene er for brede i omfang, innholdmessig sett. • Både elevvurdering og vurdering på systemnivå må ta utgangspunkt i mål for elevenes læring. Det er viktig at de ulike komponentene i vurderings- systemene til sammen reflekterer bredden i skolens mål.



9

Bedre Skole nr. 4 ■

2014