Bedre skole nr. 4-2014

Dette er et eksempel på en handlingsplan som bygger på at straff i form av utvisning og isolasjon skal hindre nye voldsepisoder. Denne står i kon- trast til forskning som viser til at man må interes- sere seg mer for å forstå hva som ligger bak volden. De som utøver vold, er ofte alene, ulykkelige og ensomme (Isdal, Natvig Andreassen og Thilesen, 2003). Bruk av isolasjon og utestengning vil kunne forsterke dette. Bruken av utvisning og isolasjon kan oppfattes som et tegn på at pedagogene har gitt opp. Det blir for stort fokus på straffereaksjo- nene i motsetning til å bruke kunnskap og kom- petanse til å lage alternative reaksjoner på vold. En handlingsplan bør ivareta både utøver, den utsatte og observatører, og være en fremtidsplan der målet er å skape atferdsendring for dermed å kunne hindre nye episoder. Å forstå volden Å være vitne til barn og unge som utøver vold, er å være vitne til mennesker som ikke har det godt. Det kommer også fram gjennom forskning at mennesker som utfører alvorlig voldskriminalitet, ofte har en bakgrunn med antisosial og aggressiv atferd i barneårene (Rasmussen, 2011). Aggre- sjon er i hovedtrekk en adferd som kommer ved at barnet ikke oppnår sine ønsker. I møte med sine egne frustrasjoner fyrer barnet seg opp og tar det videre i form av negative handlinger. Denne typen aggresjon kan komme av at barn har fått dårlige erfaringer med å håndtere vanskelige situasjoner. Traumatiske opplevelser, tilknytningsproblemer og mangel på gode og varme relasjoner vil forster- ke utviklingen av aggresjon. Aggresjon kan også komme av at barnet har svake skoleprestasjoner, lite sosial kompetanse, opplever utestengelse eller sliter med konsentrasjon. Denne typen problem- atferd starter ofte ganske tidlig hos barn, men i mange tilfeller blir det ikke gjort noe med den før i ungdomstiden. Det er da en fare for at de negative handlingene har fått utviklet seg og etablert seg som barnets handlingsmønster. I verste fall vil det da kunne være vanskelig å endre (Fandrem og Roland, 2013).

Følgende sitat er hentet fra boken Ungdom bak volden :

Vi tenker oss en klassesituasjon hvor en jente sitter ved pulten sin og gråter, og av den grunn ikke klarer å følge med på hva læreren sier. Det er lett å tenke seg at læreren og medelevene i denne situasjonen vil lure på hva som er galt, og vise vilje til å trøste og forstå. Så tenker vi oss en klasseromssituasjon der en gutt slår med et balltre på pulten sin. Læreren roper «Hva er det du gjør!» og fortsetter bort til han. Gutten blir fulgt ut av klasserommet og inn til rektor, der han blir utvist resten av dagen. Ønsket om å trøste og forstå er ikke det samme […] (Bengt- son, Steinsvåg og Terland, 2004:94). Avmakt og frustrasjon kan være resultat av flere ting, for eksempel mangel på kontroll, løsnings- muligheter, innflytelse, beskyttelse, trygghet og det å bli sett og hørt. Hvordan, og i hvilken grad vi opplever denne avmaktsfølelsen, må ses i sam- menheng med hvor den oppstår og hvordan vi er i stand til å håndtere denne følelsen (Isdal, 2000). For barn og unge kan følelser være vanskelige, og de trenger veiledning fra voksne på hvordan håndtere dem. Elever som kommer i situasjoner der de mister kontrollen over situasjonen eller sine følelser, kan ende opp med utagering og vold dersom de har få erfaringsmessige handlingsalter- nativer. Da blir ofte utagering og vold en erstatter for avmaktsfølelsen (Isdal, Natvig Andreassen og Thilesen, 2003). I denne sammenheng blir skolen en viktig samarbeidspartner for de foresatte for å lære å gi barn gode handlingsalternativer isteden- for utagering og vold. Sosial kompetanse som ressurs Pedagogen mente at de hadde prøvd alt og for- talte: Nå sitter gutten alene i hjørnet, sammen med en assistent. Rundt han er det plassert bord og stoler slik at vi er på den sikre siden. Han kan ikke være med andre. I friminuttene har han et eget rom han kan være på. Et relevant spørsmål i denne sammenheng er om elever med voldelig atferd har nok sosial kompetanse og i hvilken grad skolen tar denne kompetansen på alvor. Skolen er en læringsarena

90

Bedre Skole nr. 4 ■

2014