Bedre skole nr. 4-2014

som plikter å gi alle barn opplæring, men ikke bare skolefaglig. Opplæringen skal også gi eleven sosiale ferdigheter som samarbeid, selvkontroll, ansvar og empati for andre. Min erfaring er at barn med aggressiv atferd har få eller ingen venner, de er ofte alene. En annen lærer sa dette om sin elev: Eleven har vanskeligheter med å samhandle med andre elever og sitter med mange negative erfaringer knyttet opp mot dette. Han virker engstelig og redd. Aggresjon kan utvikles hos barn på bakgrunn av lav sosial kompetanse og utestengning. I situa- sjoner med elever som kanskje egentlig er engste- lige og redde, er det viktig å huske at redselen kan forårsake aggressivitet (Isdal, Natvig Andreassen og Thilesen, 2003). Barn med store atferdsvansker blir ofte isolert i skolen. Vi setter dem på rommed én-til-én-undervisning og skaper «god undervis- ning» fordi vi trekker barnet bort fra de vanskelige arenaene, som for de fleste er å være sammen med andre barn. Felles for barn med problematferd er at de har utfordringer med å få seg venner, de har ikke lært seg samspillkoden (Ogden, 2001). Sosial kompetanse skal bidra til at barn og unge skal være bedre rustet for å møte motgang, de skal gjennom samspill med jevnaldrende og voksne lære seg gode handlingsmønstre og strategier. Utdanningsdirektoratet har kommet med et vei- ledningsdokument (2003) til skolene om utvikling av sosial kompetanse, der det blant annet står at sosial kompetanse bør ses på som en ressurs for å håndtere stress og motgang og derfor kunne fungere som en vaksinasjonsfaktor mot rusmis- bruk og problematferd. Ved å øke elevenes sosiale kompetanse vil det være mulig at vi skaper et miljø som unngår å bruke vold og utagering som løsning på problemer (Ogden, 2008). Med bakgrunn i den forskningen og kompe- tansen de ulike fagmiljøer i dag har på vold, ser vi hvor viktig det er med kunnskap og forståelse for å kunne hjelpe barn og unge med voldelig atferd. Dette for å unngå at problematikken vil følge dem videre i livet. God forebygging og tidlig innsats sparer samfunnet for store menneskelige og økonomiske kostnader og er en investering i framtiden ( Justis- og beredskapsdepartementet, 2013). Kunnskap og forståelse om vold er derfor grunnleggende for at de som jobber med denne

typen problematikk skal kunne møte disse elevene på en trygg, kompetent og mer hensiktsmessig måte. Jeg mener derfor det blir viktig at lærerut- danningen, i tillegg til skolene, vektlegger dette i større grad enn det gjøres i dag. Lærere har valgt å være der og har sammen med skolen et ansvar og ikke minst mulighet til å gjøre en forskjell. NOTER 1 Kursiverte sitater er hentet fra artikkelforfatterens egne erfaringer og samtaler med kollegaer og andre lærere.

litteratur Skogstrøm, L. (2014). Psykologiprofessor: – Lærerne må selv lære å takle atferdsproblemene. Dagbladet, 1. januar . Lastet ned 10.april.2014. Bengson, M. og Steinsvåg, P.Ø. og Terland, H. (2004). Ungdom bak volden. Forståelse og behandling av ungdom med volds- og aggresjonsproblemer. Oslo: Universitetsforlaget. Fandrem, H. og Roland, P. (2013). De utfordrende barna-handlingskompe- tent. I: Fandrem, H. og Fuglestad, O.L. (Red): Barn i utfordringer. Systemtenk- ning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. Bergen: Fagbokforlaget. Isdal, P. (2000). Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget AS. Isdal, P. og Natvig Andreassen, S.M. og Thilesen, R. (2003). Vold i skolen. Oslo: Kommuneforlaget AS. Justis- og beredskapsdepartementet (2013). Et liv uten vold. Hand- lingsplan mot vold i nære relasjoner, 2014–2017. Lastet ned 05.mai.2014. Lillevik, Ole Greger. og Øien, Lisa. (2010). Kvaliteter hos hjelperen som bidrar til å forebygge trusler og vold fra klienter . Nordisk tidsskrift for helseforskning, nr. 2 -2010, 6 årgang. Lillevik, O.G og Øien, L. (2012). Tiltak mot vold og aggresjon i skolen. PED- LEX Norsk skoleinformasjon . Ogden, T. (2008). Sosial kompetanse sentralt i endringsarbeid med barn og unge. Ogden, T. (2001) Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Rasmussen, K. (2011). Når volden ikke er aggressiv. Psykologisk Tidsskrift, nr. 2 . Utdanningsdirektoratet (2003) Utvikling av sosial kompetanse, veile- der for skolen. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Revidert utgave. Høgskolen i Finnmark. Lastet ned 03.mai.2014 .

Christina Olsen er utdannet lærer og arbeider ved SMI-skolen (Sosial medisinsk institusjon skole) ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Tromsø. Artikkelen er skrevet i tilknytning til deltidsstudiet vold i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk ved Høgskolen i Narvik.

91

Bedre Skole nr. 4 ■

2014

Made with