Bedre skole nr. 4-2014

TIL ETTERTANKE AV SØLVI LILLEJORD Sølvi Lillejord er direktør ved Kunnskapssenter for utdanning. Hun har tidligere vært leder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Å forhindre mobbing er et lederansvar

I Norge har politikerne bestemt at vi skal ha nulltoleranse for mobbing i skolen, og det er bred oppslutning om et manifest mot mobbing. Likevel viser tall fra Elevundersøkelsen i 2013 at så mange som 60.000 norske barn og unge rapporterte at de mobbes daglig eller ukentlig. Bare 11 prosent av disse elevene sier at skolen har gjort mye for å hjelpe dem. Når det gjelder mobbing ser det altså ut til å være sprik mellom idealer og realiteter.

I høst har det har vært mange saker i media om elever som har blitt mob- bet på skolen. I Dagbladets lørdags- magasin 20. september 1 kan vi lese historiene til Kristian (26) og Robert (25) som har vunnet frem i hver sin rettssak mot kommunene de bor i. I Aftenposten 4. oktober handler det om Villemo (14), som har fått støtte fra Fylkesmannen i at skolen ikke gjorde nok for å stoppe mobbingen som hun ble utsatt for 2 . Spørsmålet man sitter igjen med etter å ha lest slike oppslag er: Må virkelig elever gå rettens vei for å få forståelse for at de blir mobbet eller trakassert på skolen? I forordet til Manifest mot mob- bing 2011–2014 står det: «Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn og unge har rett til utvikling, medvirk- ning, ikke-diskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Mob- bing svekker disse rettighetene». I

sakene om Kristian og Robert har begge guttene opplevd å bli brent – den ene fikk satt fyr på håret sitt, den andre ble brent med sigaretter. De fikk juling både på skolen og utenfor skolen. For enkelte barn og unge er det med andre ord vanskelig å kjenne igjen de politiske visjonene i den hverdagen de opplever. Hva er mobbing? En vanlig definisjon på mobbing i skolen er: «en elev blir mobbet når han eller hun gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger utført av en eller flere andre elever» (Olweus 1993). Det er snakk om over- lagte handlinger som har til hensikt å volde skade, og dessuten preges slike situasjoner av skjeve maktforhold. Hva mobbing er, hvordan det skal forstås og hvilke reaksjonsformer mobbing bør møtes med, har foran- dret seg over tid (Koo 2007). Mens det på 1970- og 80-tallet først og fremst var observerbar, fysisk negativ

oppførsel som ble kalt mobbing, betrakter vi nå også mer subtile og fordekte former for plaging av andre sommobbing. Med utviklingen av ny teknologi og sosiale medier kan mob- bing videreføres i elevenes privatliv, hjem og fritid gjennom helt eller del- vis lukkede kanaler. Forskerne mener at digital mobbing hovedsakelig retter seg mot elever som allerede mobbes på skolen. Det vil si at med sosiale medier får disse elevene en atskillig vanskeligere hverdag. Forskning viser at det kan være forskjell på hva de voksne i skolen oppfatter som mobbing og hva elev- ene betrakter som mobbing. Særlig vanskelig kan dette bli når en elev opplever seg mobbet og de voksne i skolen avviser eller bagatelliserer dette med uttrykk som «vil du være med på leken, får du også tåle steken» (Ommundsen 2005). Det er forskjell på hvordan de som observerer mobbesituasjoner oppfat- ter det som skjer og hvordan de som

92

Bedre Skole nr. 4 ■

2014