Bedre skole nr. 4-2014

Mulighetene for å oppnå det ville kanskje være større dersom han beveget seg inn på banen der de antatt skråsikre befinner seg. Oppsummering Boka har langt på vei karakter av å være en spennende materialsamling som do- kumenterer forfatterens fortolkning av filosofer og intellektuelle diskusjoner han interesserer seg for. For studenter, peda- goger og andre som ønsker en intellektuell overbygning til sin mastergrad eller doktor- grad, kan dette være en gullgruve. For pe- dagoger som vil underbygge sin kritikk av målstyring og instrumentalisme i skolen, kan det også være mye å finne. Ellers vil jeg anta at denne boka primært er interessant for dem som allerede er levende opptatt av vitenskapsfilosofi, og de finnes jo. Moderne forståelse av nysgjerrighet dreier seg mye om iver etter å få vite eller å lære noe (jf. for eksempel Philip Balls Curiosity. How Science Became Interested in Everything ). Dersom Steinsholt hadde pålagt seg mer selvdisiplin med hensyn til å strukturere og presisere hva han er nysgjerrig på, antar jeg at boka også ville bli mer tilgjengelig og spennende å lese. Her kunne han ha mye å lære av den amerikanske filosofen John R. Searle, som han synes å kjenne godt. Et bidrag til å forstå empati Emilie Kinge Empati. Nærvær eller metode? Gyldendal Akademisk 178 sider av ingrid lund førsteamanuensis ved universitetet i agder Empati er et velkjent og mye anvendt begrep, både i hverdagsspråket og i fag- språket. Men det er også derfor empati- begrepet kan være et utfordrende begrep

å skulle gi seg i kast med i en bok. Hen- sikten med boken Empati. Nærvær eller metode? er, ifølge forfatteren, blant annet å gi et bidrag til og nyansere og reflektere over al-

spørsmål: Empati. Nærvær eller metode? Kinge svarer på dette i det siste kapittelet med å si: «Empati kan etter min mening ikke beskrives som en teknikk, metode eller med andre håndfaste ord som leder oppmerksomheten mot konkreter som instrumenter eller verktøy. Empati kan heller ikke gi en oppskrift på være- eller handlingsmåter. Empati består mer av komplekse prosesser som er beskrevet tidligere» (s. 131). Og disse beskrivelsene finner man blant annet i kapittelet om mentalisering som utgangspunkt for empati. Dette er en spennende og forholdsvis ny måte å forstå både seg selv og andre på, og ikke minst kompleksiteten i samhandling og nærvær. Derfor er det svært spennende at forfat- teren anvender dette for å forstå hvordan empati utvikles. Det samme gjelder når hun avslutningsvis trekker inn mindfulness. Begge disse to innfallsvinklene til å forstå empati er meget relevante og spennende. Det er bare synd at mindfulness kun har fått to sider på slutten av boken, og jeg håper at den neste boken fra Emilie Kinge utvider teorien og drøftingene på dette feltet. For i hennes eget svar på spørs- målet om hva empati er, vil mindfulness være helt sentralt. Da kunne Carkhuffs empatiskala og trinnmodell fra 1969 vike, ikke minst med tanke på hva forfatteren selv vektlegger som det viktigste i utviklin- gen av empati: «Empatiutvikling er i første rekke personlighetsutvikling og innebæ- rer oppmerksomhet både på empatisk innlevelse og empatisk kommunikasjon» (s. 145). Forfatteren oppfyller stort sett sin egen målsetting om å gi et bidrag til, og til å nyansere og reflektere over allerede innlært forståelse av empati gjennom denne boken. Den er et viktig bidrag inn i en diskusjon om hvilke verdier som skal styre samarbeid, kommunikasjon og relasjon mellom voksne og barn i et voksende test- og kartleggingssamfunn. Kinges bok reiser viktige spørsmål rundt

lerede innlært forståelse av empati. Det er en omfattende målsetting som krever faglig kompetanse og refleksjon over både etablert og ny kunnskap. I Emilie Kinges forfatterskap er det fire andre bøker (samt ett bokkapittel). Noe av det disse bøkene har til felles, er dialo- gen og empatien som utgangspunkt for å forstå barn, foreldre og samarbeid. Disse temaene er også sentrale i denne boken, samtidig som hun trekker inn ny forskning og tematikk for å forstå empatiens kom- pleksitet. Og dette er noe av det som løfter boken til å være mer enn en fagbok som beskriver ulike forståelser av empatibegre- pet og refleksjoner omkring dette. Dette er en fagbok som beveger seg mellom prak- sisnære beskrivelser som blir løftet opp til faglige refleksjoner og aktuelle samfunns- spørsmål. For mens stor oppmerksomhet i dag rettes mot læringsmål, ferdigheter og kompetanse knyttet til målbare kvalifika- sjoner, stilles det i boken spørsmål ved om det som ikke kan måles og som ikke har en tallverdi, som for eksempel empati, lett kan miste oppmerksomheten og få dårlige vekstvilkår. Det er flere dikt, historier og mange sitater i boken, både fra fagfolk, barn, ungdom, foreldre og ansatte i barnehage og skole, og det kan diskuteres om sita- tene får for mye plass her. Sitater skaper nærhet til hverdagen, og de gir et løft til refleksjonene – men de kan også føre til at man mister sammenhengen der de blir brukt i for stor grad.

Nærvær eller metode? Tittelen på boken stiller et spennende

97

Bedre Skole nr. 4 ■

2014