Utdanning nr. 13 / 2019

Hovedsaken EVNERIKE JENTER

«Puberteten kan være ekstra vanskelig for disse jentene. Det er kult å være tynn, men ikke så kult å være smart.»

Ella Maria Cosmovici Idsøe, professor ved Universitetet i Oslo

Å passe inn blir viktigst Allerede i barnehagen kan man se en del barn som utmerker seg. Idsøe mener at de bør fanges opp allerede da, fordi de trenger andre utfordringer enn andre barn. – De elsker ofte å lese og leser selv tidlig. De begynner ofte å snakke tidlig med et stort ord- forråd, gjerne med et avansert språk alderen tatt i betraktning. Klarer en å identifisere dem alle- rede i barnehagen, har en større mulighet for å hjelpe dem, for de trenger ofte hjelp til å utnytte sitt potensial. Forskerne deler barn med stort læringspotensial inn i tre hovedgrupper; de som presterer høyt, de som underpresterer og de veldig kreative. – Vi finner en del jenter i gruppa av elever som underpresterer. De er mer opptatt av å passe inn i gruppa enn av å få brukt intellektet sitt, sier for- sker Jørgen Smedsrud. I forskningen har han møtt jenter som sier at de bevisst svarer feil på prøver for å få dårligere karakterer. – Jenter kan også overdrive til venninner om at de har brukt masse tid på å lese til en prøve, for ikke å avsløre at det holder for dem å lese én gang, eller veldig lite. Disse barna er ofte også sosi- alt smarte, og de er like opptatt av å få venner som andre barn. Høyt intelligente barn er ofte sosialt oppegående. Det er en myte at de ikke er det, sier Smedsrud. Løser mattenøtter uten å tenke seg om – Jentene kan gjøre seg nesten usynlige. De vil ikke skille seg ut og kan bli underytere for å passe inn blant de andre. Det er slitsomt å gå rundt og prøve å være noe annet enn den man er og ikke avsløre seg ved å si noe smart. De kan utvikle angst for å bli avslørt, forteller Idsøe. Barn som er så smarte, kan gå under radaren på skolen. – Ofte tar de ut frustrasjonene hjemme, der det er trygt. Gutter med høyt læringspotensial er

>

– Jeg tror at jenter er mer opptatt av ikke å skille seg ut. De vil ikke være nerder. Professor Ella Maria Cosmovici Idsøe ved Uni- versitetet i Oslo har forsket på evnerike barn. Hun ser at mange mister troen på sine egne ferdigheter når de kommer i tenårene. – Puberteten kan være ekstra vanskelig for disse jentene. Det er kult å være tynn, men ikke så kult å være smart. De trenger anerkjennelse og gjerne finne andre som de kan speile seg i. Jeg har ofte hørt at det å få treffe noen andre som er som dem, har utgjort en stor forskjell. Gjerne andre barn og unge, men også en voksen fagperson som er opp- tatt av det samme som dem, kan være til stor trøst, oppmuntring og veiledning og få dem til å utnytte det store potensialet de har. Samfunnet trenger jo sånne jenter, i aller høyeste grad, sier Idsøe. Én til to i hver klasse – Statistisk vet vi at det i hver klasse går ett til to barn med ekstraordinært læringspotensial, og den norske skolen er ikke god nok til å ta vare på disse elevene, sier Jørgen Smedsrud, forsker ved Nor- disk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Statistikken viser at i en normalbefolkning har 2 til 5 prosent av elevene et ekstraordinært lærings- potensial, mens 10–15 prosent har stort lærings- potensial. Det er litt flere gutter blant elevene som har et ekstremt læringspotensial, men i gruppa av elever med høyt læringspotensial er det like mange jenter som gutter. Jenter med stort læringspotensial har andre utfordringer enn gutter i samme kategori. De kan blant annet slite sosialt, for eksempel med å finne venner som har interesser som de har. Professor Ella Maria Cosmovici Idsøe har forsket på evne- rike barn og mener det finnes noen fellestrekk ved evnerike jenter. – De kan være litt guttete, på den måten at de gjerne er sammen med gutter og ikke så opptatt av ting som andre jenter er opptatt av, sier Idsøe.

I teknolabben får elevene større faglige utfordringer. FOTO MAJALJUNGBERG

Professor Ella Maria Cosmovici Idsøe ved Universitetet i Oslo. FOTO KAROLINEREILSTAD

14 | UTDANNING nr. 13/15. november 2019