Utdanning nr. 13 / 2019

«De trenger ofte dypere oppgaver, ikke å lære fortere.»

Kjennetegn på et evnerikt barn • Lærer hurtig • Usedvanlig god hukommelse • Svært dyktig til å arbeide med tall • Stort ordforråd • Flink til å legge puslespill • Lærte å lese tidlig, leser mye eller elsker å bli lest høyt til • Flink til å resonnere • Har humoristisk sans, annerledes enn jevnaldrende • Har en levende forestillingsevne og er svært kreativ • Ekstremt nysgjerrig og svært energisk • Opptatt av ærlighet og rettferdighet • Er perfeksjonistisk, blir oppslukt i enkelte oppgaver og er utholdende i sine interesser • Diskuterer detaljer og virker omstendelig • Foretrekker eldre kamerater eller voksne • Er tilbøyelig til å sette spørsmåls- tegn ved autoriteter

Jørgen Smedsrud, forsker ved NIFU

Smarte kan oppfattes som kranglete Jørgen Smedsrud har også møtt mange elever som ikke mestrer skolehverdagen. – Det er viktig å være klar over at disse elevene kan få det vondt. De opplever ofte at de ikke blir sett, og når de sier noe smart, kan det bli oppfattet som kverulering. Det er ikke uvanlig at de havner i klinsj med lærerne, sier han. I Norge får ikke barn med stort læringspotensial spesialundervisning. – Selve lovteksten er klar på at elever som ikke har utbytte av undervisningen, skal få spesial- undervisning. Men så finnes det en veileder til loven hvor det står at «elever som lærer raskere enn snittet» ikke skal få spesialundervisning, sier Smedsrud. Mangel på spesialundervisning gjør at lærerne får en ekstra utfordring, og ikke alle takler den, mener forskeren: – Mange elever får pensumboka til klassetrin- net over, men det er ikke alltid en god løsning. De trenger ofte dypere oppgaver, ikke å lære fortere. Han har pratet med barn som har blitt plassert alene på gangen med en bok. – Det ikke sånn at de lærer alt av seg selv, og de har også behov for å være en del av klassefelles- skapet, sier Smedsrud. Forskeren mener det kan være bra å la eleven besøke eldre klasser. – Forskningsmessig ser det ut til at det å ta enkeltfag med klassetrinnene over har god effekt, sier Smedsrud. Foreldre imot nivådeling Smedsrud mener egne grupper for elever med stort læringspotensial kan være utviklende for de smarteste elevene. – Men de gangene norske skoler har forsøkt, har det kommet sterke reaksjoner fra foreldre. Og da er det foreldre til elever som ikke er med i disse gruppene, som reagerer. De andre elevene i klas- sen ser ut til å ta det greit. Barn har forståelse og respekt for at man er forskjellige, og at noen lærer fortere enn andre, sier Smedsrud.

Moa, Caroline og Amanda kobler og regner ut strømstyrke. FOTO MAJALJUNGBERG

Kilde: Smedsrud og Skogen, 2016

Forskeren tror det er flere grunner til at foreldre gjør opprør mot det de mener er elitegrupper. – Mange er nok redde for at en satsing på elev- ene med stort læringspotensial skal gå på bekost- ning av resten av klassen. I tillegg er det nok noen som frykter at de andre barna skal føle seg «dumme». I Norge er man forsiktige med å prate om disse barna. Man vil unngå elitetenkning og forskjellsbehandling. Vi dyrker gjerne eliteidretts- utøvere, men det er ikke like populært med de store intellektuelle bragdene, sier Smedsrud.

>

17 | UTDANNING nr. 13/15. november 2019