Utdanning nr. 13 / 2019

O Trondheim kommune gjennomfører dette sko- leåret et forsøk med leksefri skole. O Bakgrunnen er at det har vært gitt målrettet leksehjelp på 4. til 7. trinn, men en evaluering viste at tilbudet varierte veldig fra skole til skole. O Bystyret bestemte seg derfor for å prøve ut andre modeller for å få bedre kunnskap om hva lekser gjør med elevene. Leksefri-forsøket

O Fire skoler deltar i prosjektet. Ved Romolsia skole og Byåsen skole prøves det ut en ordning der det ikke gis tradisjonelle lekser på 5. til 7. trinn. Ved Flatåsen skole og Stabbursmoen skole er skoletiden utvidet med inntil to timer per uke for samme alderstrinn. Her jobber elev- ene videre med tema og stoff som tas opp i den vanlige skoletiden og får hjelp og støtte fra lærere. O I tillegg er det fire kontrollskoler. De skal fort- sette som før, men resultatene dokumenteres.

O Lærerne vil tilpasse undervisningen til endringsbehovene som kan dukke opp i og med leksefri skole. Skolens og lærernes skjønn er det vesentlige. O Forskere fra Institutt for pedagogikk og livs- lang læring ved Norges teknisk-naturvitenska- pelige universitet skal følge opp prosjektet og finne ut mer om hva som skjer når elevene ikke har lekser.

Kilde: Prosjektansvarlig Mikael Lyngstad/ Trondheim kommune

Bibliotek og stillelesing styrkes Trondheim kommune har tidligere gjennomført målrettet leksehjelp for elevene fra 4.–7. trinn. Da det ikke fungerte så godt som de håpet, bestemte bystyret at de ønsket å teste ut andre modeller. De ville ha mer kunnskap om hva lekser gjør med elevene, hva det betyr for deres læring, men også hvordan det påvirker dem og familielivet. Åtte skoler er med i prosjektet, som tok til i høst og skal vare ett skoleår. To skoler er helt leksefrie på 5. til 7. trinn. To har utvidet skoledagen med inntil to timer i uka, mens fire kontrollskoler fort- setter som før. Det er de helt leksefrie skolene som har virvlet opp følelsene og skapt størst debatt. Noen fore- satte frykter at de skal miste oversikten over hva barna gjør på skolen og om elevene går glipp av noe rent faglig, ikke minst 7.-klassingene som skal begynne på ungdomsskolen til høsten. Rektor John André Hansen er mest spent på lesetreningen. – Jeg lurer på om det gjør noe med leseferdig- hetene når de ikke har pålagt mengdetrening, sier han. Derfor styrker skolen bibliotekstilbudet, og 7.-trinnet begynner dessuten hver morgen med stillelesing. På den andre siden skal ikke skolen endre og legge til rette i for stor grad, for da blir det vanskelig å måle effekten av leksefri når året er gått. Håper på mer motivasjon og nærvær Både Romolslia-rektoren og Mikael Lyngstad, ansvarlig for leksefriprosjektet i Trondheim kom- mune, forsikrer også foresatte om at de vil legge til rette for et godt skole-hjem-samarbeid i prosjekt- perioden. – De foresatte skal vite hvor eleven står og kunne følge med på faglig og sosial utvikling. Uke- planer finnes som før, sier Lyngstad. Han venter seg ikke de store utslagene rent fag-

Rektor John André Hansen ved Romolslia skole styrer leksefriprosjektet, som gir både skolen og kommunen mange nye erfaringer.

lig, sier han. Han er langt mer nysgjerrig på om de vil se andre utslag. – Vi vil finne ut om leksefri kan gi større moti- vasjon og mer nærvær i skolehverdagen. De tradi- sjonelle leksene har også gitt foreldrene et ganske omfattende arbeid, men utbyttet er kanskje min- dre enn innsatsen. Her vil vi også gjerne vite mer, sier Lyngstad. Rektor Johan André Hansen mener skolene i dag gir for mye ubevisste lekser. – Vi trenger gode diskusjoner om hvilke lekser vi skal gi og hvordan, sier han. – Hvilket forhold hadde du til lekser da du gikk på skolen?

– Blandet. På barneskolen likte jeg å skrive fantasifortellinger, men mislikte en del oppgaver i matematikk. Foreldrene mine ville forklare, men det ble til at de løste oppgavene, og jeg satt igjen uten kunnskap. Det snudde da jeg kom på ung- domsskolen, der læreren tok meg på alvor og hjalp meg å tilpasse faget. – Tror du at dere er en leksefri skole også etter at pro- sjektet er over? – Det vet jeg ikke. Skulle vi gå tilbake til tradi- sjonelle lekser, blir det ikke det samme. Vi har fått et verktøy som kan hjelpe oss å justere kvaliteten i forhold til tidligere.

>

35 | UTDANNING nr. 13/15. november 2019