Utdanning nr. 13 / 2019

Juss

Lov og rett

Jorun Bjerke | Advokat i Utdanningsforbundet

FOTO NADJAROSENQVIST/UTDANNINGSFORBUNDET

Når skal reisetid regnes som arbeidstid?

Høyesterett avsa i fjor sommer en dom om når reisetid er arbeidstid. En politiførstebetjent hadde reist til og fra et annet arbeidssted enn sitt vanlige og utenom alminnelig arbeidstid. Høyesterett kom til at reisetiden var arbeidstid etter arbeidsmiljølovens kapittel 10. «Til disposisjon for arbeidsgiver» Arbeidsmiljøloven kapittel 10 oppstiller grenser for hvor mye arbeidstakeren kan arbeide. I kapittelet defineres arbeids- tid som den tiden arbeidstakeren «står til disposisjon for arbeidsgiver». Rettspraksis og juridisk teori viser at: – Reisetid til og fra arbeidstakerens vanlige arbeidssted er i utgangspunktet ikke arbeidstid. – Reisetid til og fra andre arbeidssted enn det vanlige og innenfor den ordinære arbeidstiden er i utgangspunktet arbeidstid. Høyesteretts vurdering Reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven gjennomfører EUs arbeidstidsdirektiv, og derfor ble EFTA-domstolen bedt om å gi en rådgivende uttalelse. I vurderingen av om polititjenestemannens reisetid var arbeidstid tok Høyesterett, i tråd med EFTA-domstolens uttalelse, utgangspunkt i en vurdering av reisens formål og viktighet: – Var reisen nødvendig for å utføre oppgaver arbeidstakeren var pålagt å utføre? – Var arbeidstakeren forpliktet til å følge arbeidsgivers instrukser og oppgaver på reisen? – Var tiden som ble benyttet på reisen nødvendig? Det er særlig viktig å merke seg at det fremgår av dommen at intensiteten av arbeidet, det vil si i hvilken grad arbeidstakeren eventuelt faktisk utfører oppgaver underveis på reisen, ikke

spiller noen rolle i vurderingen av om reisetid er arbeidstid. Det er forpliktelsen til å følge arbeidsgivers instruksjoner og utføre arbeidsoppgaver som er det avgjørende. Etter vår vurdering stemmer dette godt med virkeligheten. En arbeidstaker vil ikke oppleve særlig grad av fritid på en reise til og fra et sted hvor det skal utføres arbeidsoppgaver, selv om vedkommende ikke faktisk er pålagt å utføre arbeidsoppgaver på reisen. Etter en vurdering av de ovennevnte momentene i saken kom Høyesterett til at polititjenestemannens reisetid måtte regnes som arbeidstid. Hva viser dommen? Etter vår vurdering viser dommen at reisetid som er nødvendig for å utføre pliktige arbeidsoppgaver på et annet sted enn det faste arbeidsstedet i utgangspunktet er arbeidstid etter arbeidsmiljøloven kapittel 10. Utgangspunktet gjelder selv om arbeidstakeren ikke utfører aktivt arbeid i reisetiden, og reisen foregår utenfor den ordinære arbeidstiden. Samtidig er det viktig å presisere at den ovennevnte vurde- ringen er omdiskutert. Arbeidsgiversiden har argumentert med at dommen kun viser at reisetid bare er arbeidstid dersom arbeidstakeren er pålagt tydelige begrensninger i handlefriheten under reisetiden. Poli- titjenestemannen i saken for Høyesterett var på reise i arbeids- givers bil, som ble overvåket med GPS fra Operasjonssentralen og utstyrt med politiets sambandssystem, bar våpen, og hadde med mobiltelefon fra arbeidsgiver. Etter vår vurdering var ikke dette avgjørende for verken EFTA eller Høyesterett i deres vur- deringer av om reisetiden var arbeidstid. Hva er konsekvensen av at reisetid er arbeidstid? Reisetid som regnes som arbeidstid, skal telles 1:1. Den sam- lede arbeidstiden må være innenfor arbeidsmiljøloven, med de eventuelle avvik som kan avtales lokalt og sentralt. Arbeidstakeren har krav på lønn for reisetid som regnes som arbeidstid.

«En arbeids- taker vil ikke

oppleve særlig grad av fritid på en reise til og fra et sted hvor det skal utføres arbeids- oppgaver.»

61 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011

61 | UTDANNING nr. 13/15. november 2019