WeysesMinde_1916
Besøgende. Tilreisende Kunstnere undlod sjældent at gjøre Visit, og Klaveret var Midtpunktet for Interessen. Der mødtes de to Virtuoser Vollweiler (Klaver) og Wag ner (Klarinet), som reiste sammen og gav Koncert i Byen. Det blev saa fornøieligt, at Visitten maatte gjen- tages flere Gange. W eyse fandt, at Vollweiler spillede imellem „lidt haardt“. Da han saa ofte fremsatte den Anke mod Forskjellige, maa han dog have vænnet sig dertil, og Vollweiler sank heller ikke i hans Gunst der for. Han priste hans Foredrag og især hans Talent til at fantasere over opgivne Themaer; da Wbyse opgav et, spillede han „temmelig længe og virkelig interes sant“. Saa maatte W eyse fantasere til Gjengjæld for dem, „nicht sonderlich, men de syntes at være godt tilfredse“. En anden Gang marcherede Berlineren Chri stian Willmers op; han boede i længere Tid i Kjøben- havn og var Klavervirtuos. Men han huggede i „som paa en Ambolt“, saa der, da han var gaaet, fremto- nede af Klaveret et ,;Te Deum laudamus“. Var haardt Spil ham slemt, saa var Huggeri ham frygteligt. Han kunde ellers godt lide Willmers, der kom engang imel lem og mødte op til Fødselsdags-Chokoladen. Men da Skuespiller Nielsen førte en katholsk Kapelmester, for hvem han maatte spille, hen til ham, og han fik de sædvanlige intetsigende Komplimenter, sagde- han til sig selv: „bare jeg maatte være fri for alle slige Besøg“. Som Klaverimprovisator var Weyse forlængst i fuld Overensstemmelse med Tiden og alt Andet end et iso 85
Made with FlippingBook