HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1986 h5

Fra Villa Hafn til Portus Mercatorum

grenset, men det finns muligheter i materialet, særlig sammenholdt med opplysninger fra yngre arkeologiske undersøkeiser utført av mag. art. C. A. Jensen, museumsinspektør ved Nationalmuseets II. afdeling og mangeårig leder av Københavns Bymusem. På et område har dog H. U. Ramsing vært banebrytende, og det er i utforskningen av byens grunntopografi: Som den første i Norden kunne han i 1940 på grunn- lag av egne og H. N. Rosenkjærs iaktagelser publisere et kart som viste byområdets opprinnelige terrengformasjoner. Særlig viktig var det, at Ramsing på denne måten kunne fastlegge den opprinnelige strandlin­ jens forløp - et forløp som gjennom senere undersøkelse og kontroller i de store trekk er funnet korrekt (fig. 1). Det skriftlige kildematerialet til byens eldre historie oppfattes som temmelig stort, selv om O. Nielsen, kanskje den fremste kjenner av byens skriftlige kildemateriale, var av den oppfatning, at kildene var noe ensidig sammesatt og at de «. . . ej heller (kan) kaldes rige».13 Frem til 1537 er det i alt opptatt 1097 dokumenter i Københavns Di­ plomatarium (KD). Av dokumenter og aktstykker før 1300 er opptatt 44 stykker. Den store veksten i det skriftlige kildematerialet for Kø­ benhavns vedkommende finner m. a. o. sted i løpet av seinmiddelalde- ren, særlig i perioden etter ca. 1400. Det er naturlig å tro at denne dokumentfordelingen reflekterer veksten i det lokale forvaltningsap­ paratet - og det skrevne ords betydning i dette apparat: Det seinmid- delalderske kildematerialet består for en god del av skjøter og ad­ komstbrev. For oss er det imidlertid det eldste kildematerialet som har betyd­ ning. Helt sentralt i denne sammenhengen er det at det ikke finnes noe bevart skriftlig kildemateriale samtidig med Absalons overtagelse av byen eller tidligere. Den viktigste potensielle kilde vi har til denne, og eldre, perioder av byens historie er følgelig det arkeologiske kildema­ terialet - de materielle levningene i bygrunnen. Dette forholdet gjør det nødvendig å ivareta enhver sjanse som byr seg til å undersøke og dokumentere de eldste kulturlagene i byen, samt de konstruksjoner og løsfunn som måtte befinne seg i disse. De viktigske eldre skriftlige kildene er stadsrettene av 1254, 1294 og 1443, utdraget fra Roskildebispens jordebok (ca. 1370) vedrørende byens eiendommer, byens jordebog fra 1443 samt, og ikke minst, de pavelige stadfestelsesbrevene på Absalons overdragelse av staden Kø- 9