HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1986 h5

Fra Villa Hafn til Portus Mercatorum

jordegods, hvis nøyaktige alder er ukjent. Jordeboken gir opplysninger om eiere og leiere av byens grunner, tomtenes bebyggelse og utnyttel- sesgrad, spesifisert som «curia» (gård), «terra» (jord), «fundus» (grunn) samt «taberne» (bod). Innførslene gir dernest opplysninger om spesielle skatter og avgifter pålagt de enkelte tomtene. Dette materialet er bearbeidet av H. U. Ramsing: På grunnlag av yngre opplysninger om eiendommenes størrelse og eiere i seinmiddel- alderen samt Resens kart fra 1674 har han forsøkt å rekonstruere Kø­ benhavns tomteinndeling og gatenett på jordebokens tid. Denne re- konstruksjonen er på det nærmeste av ettertiden blitt oppfattet som et faktum. Men virkeligheten er, at i de tilfeller den har kunnet kontrol­ leres ved hjelp av arkeologisk materiale, viser den seg å stemme dårlig overens med de arkeologisk belagte topografiske forholdene.14 O. Nielsen er den første som på grunnlag av en systematisk gjennom- gang av det skriftlige kildematerialet formulerer en hypotese om Kø­ benhavns alder, oppkomst, beliggenhet, utbredelse og funksjon: På grunnlag av en analyse av Københavns forhold til de omliggende landsbyene m .h .t. jordfellesskap, utgår Nielsen fra, at København opprinnelig var en åkerdyrkende landsby.15 Et viktig argument er, at byen i 1254 hadde gressningsrett til Rosbæk Mølle, og at gressningsret- ten opprinnelig omfattet Serreslevs bys totale gressningsareal. På dette grunnlag foreslår han, at det har eksistert et «. . . Fællesskab i Hense­ ende til Udmarker mellem Kjøbenhavn og Serridslev . . . fra Arilds Tid . . . »,16 Argumentet for at København var en korndyrkende lands­ by henter Nielsen i noen opplysninger i et dokument fra 1178-1201 vedrørende en tiendeoverenskomst mellom byens sognemenn og deres prest, der det berettes, at tredjedelen av korntienden skulle henlegges til Vår Frue kirkes fabrica.17 Vår Frue kirke oppfattet Nielsen som byens eldste sognekirke, og meningen med å tillegge korntienden kir­ kens fabrica var etter hans mening, at kirken skulle ombygges fra å være en trekirke til en steinkirke. Nielsen forsøker deretter å bortfor­ klare en eldre teori, som går ut på, at domkapitlets opprettelse i 1209 må ha grunnet seg på eksistensen av flere eldre sognekirker i byen.18 11 3. Noen eldre teorier om Københavns oppkomst Oluf Nielsens teori: