HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1986 h5

Axel Christophersen

Denne opprinnelige landsbyen utvikler seg ifølge Nielsen i midten av 1100-tallet til en regulær markedsplass.19 Her støtter han seg pri­ mært til Saxos beretning, og på grunnlag av opplysningene i Roskilde­ bispens jordebok om en særskilt jordskyld pålagt bestemte grunner i byen, slutter han seg til den hypotese A. D. Jørgensen allerede i 1872 har fremkastet, nemlig at jordskylden er en reminisens fra den tid kon­ gen kunne pålegge bodgrunnene på en markedsplass en leieavgift.20 Denne markedsplass skulle være knyttet til sildefiskeriet, og på grunn­ lag av jordeboksopplysningene lokaliserer Nielsen den opprinnelige markedsplassen til egnen omkring Nikolaj kirke. Bebyggelsen, som han visstnok oppfatter som årstidsbestemt, bredte seg etter hans me­ ning ut langs strandkanten i et smalt belte mot vest. Det er denne markedsplassen som har gitt byen navnet «Køben­ havn». Den senere kjøpstaden har altså sitt utspring i en dobbelt be­ byggelse, dels en åkerdyrkende landsby, dels i et årstidsbestemt mar­ ked, som var knyttet til sildefiskeriet i Øresund. Absalons rolle i stads- oppbyggingen var ifølge Nielsen, at han bygde borgen, omgav lands­ byen Hafn med et festningsverk og «omdannet den til en Købstad». Nielsen ser m. a. o. bort fra, eller i det minste tillegger det mindre be­ tydning, at det i Urban IIFs stadfestelsesbrev fra 1186 utrykkelig po- engteres, at Absalon av Valdemar forlenes med en «castrum de Hafn» med alt dets tilliggende, hvori b l.a . «villa Hafn» inngikk. På dette punktet polemiserer Nielsen mot en eldre oppfattning, som går ut på, at det i nærheten av Kjøpenhavn sto en eldre borg, nemlig den omtalt i stadfestelsesbrevet, og at denne skulle være identisk med den s. k. «Østergård» som omkring 1300 var omgitt av en grav, og iøvrig var i biskopens eie.21 H. U. Ramsings teori: Ramsing støtter sin teori om byens alder og opprinnelse på en kombi- nasjon av arkeologiske og skriftlige kilder. Også Ramsing søker byens opprinnelse i agrarbebyggelsen, men til­ skyndet av større fantasi og friere omgang med kildematerialet betrak­ ter han Hafn som en opprinnlig kongsgård.22Navnet «Hafn» forbinder han med leidangordningens (ledingsordningens) havnebegrep, og han oppfatter Hafn som det sted hvorfra leidangskipene utgikk og

12