HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1986 h5

Fra Villa Hafn til Portus Mercatorum

senere var opplagret.23 I og med at han daterer leidangorganisasjonen til vikingtiden, får han en eldste datering på kongsgården «Hafn» til vikingtid. Det er uklart, hvilke forbindelser han tenker seg mellom leidangen og kongsgårdens eksistens, mens hans belegg for eksistensen av en tid­ lig kongsgård i Støvnæs halvherred grunner seg på en finurlig utreg- ning av det samlede boltallet i halvherred: Ifølge Ramsing (som byg­ ger på arbeider av Sv. Aakjær, Hertzberg og E. Arup) besto et normal- herred av 3 skipæn, motsvarende 126 bol. Et halvherred omfattet m. a. o. 63 bol, men da Ramsing etter nokså vidtløftige sammentellin- ger av boltallet i Støvnæs halvherred bare kommer til 61 bol, biir det to ubelagte bol. Disse biir tolket som tilhørende en leidangfri gård - kongsgården Hafn! Ramsings resonnement omkring stedets eldste utvikling fortsetter: « København» er opstaaet, ikke som et Fiskeleje, thi noget saadant ken­ des ikke i Oldtiden (!), men som en lille Købstad, der var fremkaldt ved Sildefiskeriet i Sundet, og som laa som Roskildes Udhavn ved Støv­ næs Herreds Ting- og Markedsplads.»24 Kjøpstaden er vokst opp om­ kring kongsgården og et eldre tingsted, hvis belegg Ramsing finner i en episode gjenfortalt av Saxo, der Olav Haraldson på et unavngitt sted på Sjællands østkyst holder «ting» med bønderne. Saxos omtale av byen som «portus mercatorum» er ifølge Ramsing en måte Saxo skiller mellom kongsgården «Hafn» og kjøpstaden «Kopmanahafn». Ramsing lokaliserer kjøpstadsbebyggelsen til området umiddelbart øst for St. Clemens kirke, der han mener å ha kunnet påvise de eldste kulturla­ gene:25 At netopp kulturlagene i dette området er eldst baserer han på den omstendighet, at han ikke har kunnet spore teglsten i lagene. Dette kombineres med den antagelse, at det var Absalon som først inn- førte teglstensbyggeriet til København. De «murstensfrie» kulturla­ gene er ergo avsatt fø r Absalons overtagelse av byen.26De murstensfrie kulturlagene er max. ca. 80 cm tykke. Ramsing regner med, at det må ha vært tatt ca. 200 år for å akkumulere så tykke lag, og dermed får han en datering av lagene omkring St. Clemens kirke til ca. 900 e. K r.! Clemenskirken er byens eldste kirke, opprinnelig bygd av tre, og dess- uten herredskirke. Ramsings teori er knapt annet enn en fri konstruksjon, og er bygd opp på grunnlag av håndbokskunnskaper hentet fra arbeider av Sv.

13

2