HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1986 h5

Axel Christophersen

vern om landets viktige øst-vest gående kommunikasjonsåre. Det hers­ ker visstnok også enighet om, at Absalons overtagelse av byen repre­ senterer et «systemskifte»: Fra nå av handler det om en «kjøpstad», og grunnlaget for denne er det rike Østersjøsildefisket som utvikler seg til en storinternasjonal affære i løpet af 1100-tallet. Hvilken aktiv rolle Absalon inntar i denne utviklingen fremgår derimot ikke tydlig. A. E. Christensen tillegger dog Absalon stor betydning for denne utviklin­ gen fra åkerbrukende landsby til blomstrende købstad. Dette bildet av Kjøpenhavns eldste historie passer således ypperlig inn i den allmene oppfattningen af Valdemarstidens kjøpstadsgrunn- leggelser. Så hvorfor egentlig befatte seg mere med det? Det var da kanskje heller ikke nødvendig, om det ikke hadde vært for at fremstil­ lingen av byens eldste'historie hviler på et fortvilt spinkelt grunnlag, og at nyere byhistorisk forskning, særlig den som i den senere tid har utgått fra et arkeologisk kildemateriale, kan antyde alternative forkla­ ringsmodeller, som står mer i samsvar med, hva man iøvrig tenker seg som generell bakgrunn for høymiddelalderens byoppkomst i Østersjø- og Øresundregionen. Flere uløste spørsmål trenger seg på, f. eks. 4. Var Hafn opprinnelig en landsby P Er det rimelig å anta, som O. Nielsen gjør, at «villa Hafn» opprinnelig var en åkerdyrkende landsby? O. Nielsen bygger hele sin argumentasjon på den omstendighet at Hafn, ifølge stadsretten 1254, hadde gressningsrett på Serreslevs mar­ ker. I dette ser han restene etter et eldre vangefellesskap. Videre opp- fatter O. Nielsen Københavns jordtilliggende som en del av byens opprinnelige engs- og åkerarealer: « . . . Saa tidlig vi kan vide noget, havde Staden temmelig udstrakte Jorder . . . »,32 Poenget er imidlertid, at dette kan vi ikke vite noe om før først langt ut på 1500-tallet, og da er situasjonen en ganske annen enn på den tid O. Nielsen behandler. Donasjoner, makeskifter og jordoppkjøp har endret og utvidet byens marker gjennom hele middelalderen, så man kan ikke på grunnlag av seinmiddelalderens bygrenser slutte noe om byens opprinnelige jord­ tilliggende. Viktigere er det dog, at borgernes fri gressningsrett « . . . lige til Ros­

16