HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1986 h5

Fra Villa Hafn til Portas Mercatorum

bæk Mølle . . .», ikke var en rettighet de hadde, det var en rettighet de fikk i 1254. Gressningsrettigheten på Serreslevs mark var formelt erke- biskopens, stadsherrens, i og med at Serreslev i sin helhet inngikk i det godskompleks som var tillagt den borg i Hafn han ble forient med av kong Valdemar. Som jordherre hadde Absalon fri rett til å disponere over de engs- og markarealer, som inngikk i det samlede godskom­ pleks. At erkebiskoppen gir borgerne i København fri gressningsrett skal vel nærmest oppfattes som en omdisponering av markanvendin- gen på det erkebiskopelig eide jordegodset, en omdisponering som i dette tilfelle må oppfattes som en favorisering av borgernes interesser fremfor Serreslevs bønder. Indirekte mener jeg, denne fri gressnings­ rett, som biir byens borgere til del i stadsretten av 1254, er et uttrykk for den betydning København i løpet av 1200-tallets første halvdel fikk for Roskildebispen. Bestemmelsen kan i alle fall ikke anvendes som indikasjon på at Hafn opprinnelig har vært en agrar bebyggelse. Dette taler vel egentlig de opprinnelige naturtopografiske forutsetnin- gene enda klarere imot: Hafns lokalisering til en sumpet, sivbevokst strandeng, omgitt av mosehull, våtmarksområder og, lengre vekk, mindre engsareal, gjør det lite trolig, at man her har å gjøre med en kornproduserende landsbybebyggelse.33 Ser vi lokaliseringen i et større romslig perspektiv, finns det knapt nok noen landsby på Nordsjæl­ lands østkyst, som i tidlig middelalder er lagt i eller i direkte tilknyt­ ning til strandsonen. Slik bebyggelse er først og fremst mindre fiske- leier opstått under seinmiddelalderen, kanskje med unntak av Skovs­ hoved (som i alle fall går tilbake til slutten av 1200-tallet).34 Alt i alt er det ikke for dristig å påstå, at den eldste bebyggelsen Hafn snarere må settes i sammenheng med dens maritime omgivelser og den virksomhet, som til ulike tider har utspilt seg i Sundfarevannet. Idag står vi i den situasjon, at vi hverken med arkeologisk eller skriftlig kildemateriale kan beskrive denne bebyggelsens art, utbre- delse og funksjon. Imidlertid står vi ikke helt uten et sammenlig- ningsgrunnlag, som kan bringe oss noe nærmere en mulig karakteri- stikk av det eldste Hafn. Slående paralleller finns nemlig mellom Hafn og de skånske Østesjøbyene Simrishamn, Ystad, Trelleborg og Øre- sundbyene Malmø og Helsingborg «strandby». I flere av disse byene har nyere arkeologiske undersøkeiser vist, hvilken avgjørende rolle sil­ defiskeriet må ha spilt i etableringsfasen. Det er mulig, at man i et 17