HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1986 h5

Fra Villa Hafn til Portus Mercatoruin

viktigste er, at villa Hafn opprinnlig har inngått i et samlet kongelig disponert godskompleks, og at dette jordegodskompleks sammen med Hafn er lagt til borgen i Hafn, fø r Absalon overtar hele godskomplek­ set. Jordegodset er selvfølgelig lagt inn under borgen til underhold, hvilket antyder, at det ikke utelukkende har dreid seg om et tempo­ rært eller et ubemannet «specula»: Borgen «Hafn» må ha vært konti­ nuerlig bemannet med en del av kongens hushold og hird. Alt dette antyder imidlertid, at det økonomiske og forvaltnings­ mæssige tyngdepunkt på Støvnæsset kan være forskyvet fra innlandet til den umiddelbare kystsonen. Når og hvorledes dette har funnet sted, vet vi intet om, bare at det har skjedd, før Absalon overtar hele gods/ borg-komplekset. Om det vi inntil nå har lagt frem motsvarer en historisk realitet, må denne omdisponering av det kongeeide jordegodset forklares med, at det har skjedd en gjennomgripende interessforskyvning i området, først og fremst knyttet til endrede økonomiske forutsetninger i regio­ nen: Regionen må på et tidspunkt ha utviklet aktiviteter eller blitt til­ lagt funksjoner, som det sentrale kongedømmet har søkt å sikre eller få kontroll med. Interessen må først og fremst være knyttet til de kyst­ nære eller maritime aktivitetene, som hurtig utviklet seg i Øresunds­ området i løpet av 1100-tallet: Kongen kan, for å ha sikret seg andel i den tiltagende kommersielle aktiviteten knyttet til høstsildfisket, ha omgjort det sesongbetonte men meget gunstig beliggende fiskeleiet Hafn til en lokalitet med markedsplass, funksjon og handel med sild. I kjølvannet av dette utvikles raskt en permanent bebyggelse, hvortil knyttet seg sekundære aktiviteter som håndverksaktiviteter av ulike slag og et lokalt varebytte basert på egnens agrarproduksjon og hus­ dyrhold. Det rent rettslige grunnlaget for et slik kongelig initiativ bør kunne knyttes sammen med, at kongen var den feudale jordherren i området, og som sådan besatt han såvel disposisjonsrett som beskat­ ningsrett. Strandsonen, der Hafn opprinnlig må ha ligget, var dess- uten omfattet av den gamle regaleretten til fri disposisjon over rikets strender. Det er rimelig å se en sammenheng mellom bebyggelsen Hafn og den borg som omtales i 1186. Selv om borgen i Skanør tilhører 1200- tallet,40og således er yngre enn borgen i Hafn, kan den sistnevnte borg- anlegning i utgangspunktet ha hatt en tilsvarende funksjon vis a vis en 21