HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1986 h5

Fra Villa Hafn til Portus Mercatorum

Ramsings oppfatning av, at det var Absalon som innførte teglstens- byggeriet i København. For det første er Absalons rolle som den som introduserer teglstens­ byggeriet i København mer av mytisk enn reell art. I virkeligheten er det ikke belagt teglstensbyggeri i København før tidligst i begynnelsen av 1200-tallet, og da dreier det seg om kirkebygg. For det andre er det ingen tvingende grunn til, at fraværet av teglstensbrokker i kultur­ lagene utelukker, at det andre steder i byen kan være bygget i tegl. Ser man dessuten nøyere på Ramsings notater, biir det klart, at årsakene til at kulturlagene i «Clemensstaden» ikke inneholder teglsten nøye henger sammen med den samtidige byggemåten: Ramsing noterer, at i Frederiksberggade er tykkelsen på kulturlagene fra steril bakke 5 0 - 80 cm, og de inneholder rester etter bulverks- og bindingsverkshus med leirstampete gulv. En slik bebyggelse av små trehus har han også avdekket i Clemensstadens sydligste ende (i Farvergade) og i samme nivå over steril bakke som lenger nord. D enn e bebyggelsen daterer han imidlertid til «henved år 1400». Intet taler imot, at den spinkle trehusbebyggelsen i Frederiksberggade ikke også kan dateres til samme tid - det foreligger i alle fall ingen tvingende grunner til å be- trakte denne bebyggelsen som «før-absalonsk»42 (fig. 4). Den hesteskoformede «vold» og «voldgrav» som angivelig omgir denne bebyggelsen kan heller ikke taes som indikasjon på et opp- rinnelig bebyggelsessentrum i Clemensstaden, hva Ramsing for så vidt ikke gjør, men hva forfattere etter ham i rikelig mon har spekulert i.43 Profiler gjennom voldanlegningen langs vestsiden av Nytorv viser tydlig, at voldfyllen ligger på eldre avsatte kulturlag. Dette faktum har heller ikke forbigått Ramsing, som setter anlegget i forbindelse med det mølleanlegg, som lå ved stranden i den nåværende Vand­ kunstens omgivelser, først kjent fra seinmiddelalderen44 (fig. 5). Et særlig problem i denne forbindelse er St. Clemenskirken, som enstemmig oppfattes som byens eldste kirke, ikke minst på grunn av, at H. N. Rosenkjær i 1909 fremsetter den påstand, at stenkirken har hatt en forgjenger i tre.45 Denne påstanden bygger Rosenkjær på arkeologiske iaktagelser: Ifølge Rosenkjær er kirken bygd av munke­ sten, men mellom stenene i den øst-vestlige rekke sto med ca. 4 fots avstand 3 svære eikepåler, rammet litt ned i leira: «De har raget godt 1 fod op over muldlaget, og de var flade foroven. De var åbenbart 23