HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1986 h5

Fra Villa Hafn til Portus Mercatorum

plassfunksjon under oppkomsten av det rike sildefiskeriet i Øresund, er det nærliggende å søke etter den eldste bebyggelsen nærmere strandsonen. Her er det A. D. Jørgensen og O. Nielsens lokalisering av den opprinnlige markedsplassbebyggelsen langs Gammelbodehavn igjen må taes opp til fornyet behandling. Og takket være Ramsings bearbeiding av jordeboksmaterialet og yngre adkomst og skjøtebrev, er vi idag mer enn O. Nielsen i stand til eksakt å lokalisere de eiendom- mene som ifølge Roskildebispens jordebok var belagt med en særlig, og alderdommelig, skatt: En kartlegging av disse eiendommene viser, at det dreier seg om en samlet bebyggelse i en ca. 500 m lang og 100 m bred stripe beliggende i den direkte strandsonen, umiddelbart ovenfor den beste og dypeste delen av naturhavnen. I øst avgrenses dette om­ rådet av St. Nikolajs vestre kirkegårdsgrense, i vest grenser den opp til Østergrav (fig. 6). Innenfor dette området var grunneierne pålagt å betale en særlig avgift til erkebiskopen, kalt «jordskildh».51 Denne særlige grunnavgift kan spores tilbake til midten av 1200-tallet, for i Jakob Erlandsens stadsrett bestemmes det, at de som bor på erkebiskopens grunner skal betale 12 penninger i jordskyld.52 I Roskildebispens jordebok står disse jordskyldbelagte grunnene inn- ført én bloc. Det at de er pålagt en særlig grunnavgift, som skulle be­ tales til erkebiskopen qua grunneier, forlener dette området med en særlig eiendomsrettslig og økonomisk status: Jeg mener dette forholdet best kan forklares ved, at vi her står overfor det areal, hvor det «villa Hafn» lå, som sammen med det øvrige jordegods og borgen ble forient til Absalon. Det topografisk sammenhengende grunnareal belagt med en avgift, som juridisk hviler på erkebiskopens særlige eiendomsrett kan gå tilbake på kongemaktens opprinnelige disposisjonsrett over en bebyggelse og aktiviteter, som til ulike tider var lokalisert til dette areal i strandsonen. Denne rettigheten, som kongen hadde, både i kraft av sitt embede og i kraft av å være den lokale jordeier, medførte en prinsipiell rett til å skatte/avgiftsbelegge forskjellige anvendelser av og aktiviteter på kongelig eid mark. Erkebiskopens rett til å oppkreve en særlig jordskyld på grunnene langs stranden kan med andre ord gå tilbake til en langt eldre jordskyldavgift, som var pålagt disse grunn- stykken av kongen. I alle fall må vi regne med at forleningen av bl. a. Hafn også om-

27

3*