HistoriskeMeddelelserOmKøbenhavn_1986 h5

Axel Christophersen

Valdemar. Han anlegger en ny borg ute på «Strandholmen» og om- gjør den eldre borgen til ladegård. Markedsplassen biir liggende som en «suburbium» (en «forstad») inne på land, godt beskyttet av erkebiskopsborgen på Strandholmen. Under Absalon og hans nær­ meste etterkommere får byen i formell forstand bystatus, med egne privilegier, bylov, segl, byråd etc. Teorien om København som et resultat av to uavhengige bebyggelses- sentra, nemlig en eldre landsby og en yngre under Absalon anlagt markedsplass, mener jeg ikke lenger kan opprettholdes som eneste for­ klaring på byens eldste historisk-topografiske utvikling. Ei heller kan Absalon betraktes som «bygrunnlegger» i dette ords tradisjonelle for­ stand: Men under Absalon ekspanderer markedsplassen sterkt, og får bystatus i formell forstand. Muligvis omgies den også med festningsverker. København er ikke et resultat av en manns verk. København er heller ikke et i byhistorisk forstand entydig fenomen: Den har gjennomlevd ulike stadier med tids- og stedbundne aktiviteter og funksjoner lenge før Absalon overtar «villa Hafn» og omformer den til «Kopmanahafn». Bare nye arkeolo- giske undersøkeiser kan belyse denne prosessen. I forbindelse med ombygningsarbeider i Frederiksberggade 30, matr. nr. 24 i november 1984, foretok Københavns Bymuseum en mindre undersøkelse i sidehusets kjeller. (Rapport i Københavns Bymuseums arkeologiske arkiv, v/ A. Christophersen). Undersøkelsen fant sted innenfor et område, som ifølge H. U. Bamsing skulle ligge på grensen til, og delvis ute i den s. k. «Clemenskirkens grav». Bamsing har rekon- struert denne graven som en ca. 2 m dyp og ca. 8 m bred grøft løpende langs Clemenskirkegårdens østside. Graven utgjør ifølge denne rekon- struksjonen den vestre del av et grav- og voldsystem som Ramsing ser ut til å mene har utgjort det eldste forsvarsanlegget omkring en viking­ tids bebyggelse. Undersøkelsen i Frederiksberggade 30 viste imidlertid, at noen slik grav ikke har passert gjennom området, slik Ramsing antar. Det for­ Etterskrift

30