Utdanning nr. 6 - 2015

Marlene Zulueta Devold steiker vafler på Nydalen videregående skole. Pengene tok hun med til døveskolen i Isinya.

Deaf Aid gjør det mulig for dem å kommunisere. – Kooom igjen, roper Tiago Gjesdal (18). Ikke alle hører ham, men de trekker likevel, og laget hans vinner. Marit B. Kolstadbråten klapper. – Dette er lønn for strevet. Se hvor fint det er for ungdommene som får lov til å bidra og gi, og for barna her nede som mottar den helt nødvendige støtten, sier hun. For Deaf Aid er dette skolebygget viktig. Målet er å bygge minst to skoler til her, med plass til nær- mere 300 elever. – Så snart vi får et gjerde på plass, kan vi ønske de første barna velkommen. Det gleder vi oss til, sier Marit B. Kolstadbråten. Ett av barna som skal begynne på døveskolen, er Cleveland Onyango. Han er 11 år og bor i Nai- robi. Han løper rundt på lekeplassen og forteller at han vil flytte hit nå. Det snart ferdige skolebygget frister mer enn skurene hjemme, og lekeplassen mer enn den lille hagen bak «Det grønne huset», som døveskolen i slummen i Kibera kalles. Å dra fra foreldre, søsken og byen bekymrer han seg ikke over. – Her får vi så god mat, og så kan vi leke, for- klarer Cleveland til tolken. Faren hans, Georg Onyango, nikker alvorlig. Han har blitt med for å se stedet sønnen snart skal flytte til. – Jeg er veldig takknemlig, sier Georg Onyango. Da Utdanning spør om han vil savne sønnen når denne flytter til skolen, svarer han:

– Nei. Sønnen min får gå på skole og skape seg en framtid. Det gjør meg lykkelig. Døve barn har ellers ikke gode framtidsutsikter i Kenya. Ifølge utdanningsmyndighetene i landet har Kenya 230.000 døve barn og unge. Omtrent 9000 av dem har skoleplass. – Tallet på døve barn er trolig mye høyere. Barn blir døve av ubehandlede infeksjoner og av mala- riamedisiner. Og mange av dem blir aldri oppda- get. Enkelte foreldre gjemmer dem bort fordi de tror døvheten er en straff for noe noen i familien har gjort, sier Marit. Forlatt Marit B. Kolstadbråten er utdannet hjelpepleier og døvetolk. Under en ferie i Kenya oppsto ideen til Deaf Aid, da hun besøkte en internatskole hvor det var noen døve barn. Barn som var forlatt der. Foreldrene hadde levert dem til skolen og dukket aldri opp igjen. Ingen betalte for mat og undervis- ning, ingen besøkte dem. – Blikkene til de barna glemmer jeg aldri. De var så ulykkelige, sier Marit. Etter hvert som hun engasjerte seg, fant hun ut at døve i Kenya lever under svært dårlige forhold. Hjemme i Norge startet hun en privat innsamling som raskt utviklet seg. Deaf Aid ble stiftet og vokste. – Det er avgjørende at norske elever ser at det nytter å hjelpe. Derfor inviterer vi dem med ned hit en gang i året, og derfor går 100 prosent av pen- gene fra dem rett i prosjektene, sier Marit.

Deaf Aid

Bistandsorganisasjon som arbeider for inkludering av døve i det afrikanske samfunnet. Driver førskole i slummen i Kibera og Kariobangi i Nairobi. Støtter 300 døve barn på 12 ulike grunnskoler. Følger elevene gjennom videregående skole, i yrkesskole og ut i arbeidslivet. Underviser foreldre til døve i tegnspråk, gir dem arbeidstrening, kurs og hjelper med mikrofinans. Tilbyr døve ungdommer IT-utdannelse i samarbeid med dataselskapet Cisco og den norske bedriften SOCO. Driver en mobil hørselsklinikk som undersøker og behandler flere enn 10.000 barn og unge. Kartlegger situasjonen for døve i Kenya og samarbeider med Utdanningsdepartementet i landet. Sender frivillige fra Norge som arbeider for Deaf Aid.

>

15 | UTDANNING nr. 6/20. mars 2015