Utdanning nr. 6 - 2015

– Sjekkmottaker Skoler og barnehager bør sjekkemottakerne før de bestemmer seg for å gi. Det er mange useriøse aktører, advarer Innsamlingskontrollen.

– Alle useriøse skilter med et godt formål, men enkelte driver så dårlig at det grenser til bedrageri, sier dag- lig leder for Innsamlingskontrollen, Børre Hagen. Innsamlingskontrollen har en liste over organisasjoner og formål som man ikke bør gi penger til. På den lista står i dag 26 organisasjoner. – Lista er ikke utfyllende, og det finnes mange useriøse som ikke er på lista vår. Jeg anbefaler skoler og barnehager å skaffe seg inngående informasjon til formålet før de gir, sier Hagen. Innsamlingskontrollen anbefaler skoler og barnehager å gi til organi- sasjoner i Innsamlingsregisteret. – Her kan man enkelt finne regn- skapsmessige og organisatoriske opplysninger om organisasjonene, sier kommunikasjonsrådgiver i Inn- samlingskontrollen, Lauritz Valvik Rausdøl. Det er frivillig for organisasjo-

nene å registrere seg der, men når de velger å gjøre det, må de oppgi all informasjon om drift, inntekter og utgifter. Minst 65 prosent av totale inn- samlede midler skal gå til formålet, og altså ikke mer enn 35 prosent til administrasjon. – Organisasjoners bruk av pen- ger til administrasjon kan gjøre at pengene til formålet blir brukt mer effektivt. Det er likevel en grense for hvor mye som skal gå til administra- sjon, sier Valvik Rausdøl. Dersomman ønsker å gi til en ure- gistert organisasjon, bør man under- søke denne nærmere. – Giver har rett til å vite hva pen- gene går til. Be om å få regnskapet. Det som kjennetegner alle gode er at de er åpne. Dersom de ikke vil legge fram regnskapet for en eventuell giver, må man finne noen andre å gi pengene til, sier daglig leder Børre Hagen.

Tiago Gjesdal og Synne Sørheim trekker seg til seier.

det fint at de samtidig får en mulighet til å gjøre noe med situasjonen. Norge har en eksepsjonell tradisjon for bistand. Internasjonale kolleger blir imponert når de ser dugnadsånden. Grunnlaget blir lagt i barnehager og skoler, sier Sandøe. Vil inn i skolene Fjernadopsjonsorganisasjonen Plan vil gjerne engasjere flere skoler og barnehager. I fjor fikk de 1,8 millioner kroner fra elever og barnehagebarn. Plan vil jobbe mer rettet mot skoler og barnehager. – Både fordi vi ønsker å samle inn mest mulig penger, og hjelpe flest mulig barn, men også fordi det er en viktig kanal for norske ungdommer til solidaritetsarbeid, sier konstituert generalsekretær i Plan, Kjell Erik Øie. Også han er imponert over givergleden. Han er ikke bekymret over mange aktører på givermarkedet. – Engasjementet er stort, og behovet er stort. Jo flere vi er, jo bedre blir arbeidet, sier Øie. I en skolegård i Kenya står Synne Sørheim i sol- steiken og fryser. – Jeg har frysninger, sier hun og peker på armene sine. Hun ser på de lykkelige barna og ungdommene. De løper etter basketballen, balanserer på lekesta- tivet og har tautrekkingskonkurranse. Tiago Gjesdal (17) kommer gående med Cleve- land på ryggen. Cleveland hopper ned og ser på den høye gutten fra Norge. Han peker på seg, på Tiago og legger armene i kors foran brystet mens han dunker knyttnevene mot skuldrene. Tiago gjør det samme tilbake. Døvetolken fra Deaf Aid smiler og sier: – Friends. They tell each other that they are friends. Journalisten er moren til en av ungdommene som var med på turen.

– De store er mer kompetente, men dyre

Seniorforsker Siri Lange mener det er en fordel at givere kan velge mellom paraplyorganisasjoner, store eller små organisasjoner. Fordelen ved de store organisasjo- nene er kompetanse. – De store organisasjonene vet hva som fungerer i ulike land, blant annet hvordan man skal forholde seg til for eksempel korrupsjon, sier Lange, som er seniorforsker ved Christian Michelsens institutt. Ulempen er administrasjonsutgif- tene: – Enkelte er så store at de er dyre i drift. Blant annet er FN-sys- temet kritisert for kostbar adminis- trasjon og gode ordninger for ansatte, sier Lange.

– Fordelen med de små er at de gir hjelp på sitt felt. De som er opptatt av døve og deres rettigheter, ønsker å hjelpe døve i andre land. Den nær- heten til mottager mister man litt i de store organisasjonene, sier Lange. I fjor sommer la regjeringen fram rapporten «Utdanning for utvik- ling», hvor de konkluderer med at utdanningsbistanden skal dobles i land preget av fattigdom, krise og konflikt. 5 prosent av den totale bistanden gikk til utdanning i 2013. Norsk bistand var i 2013 32,8 milli- arder kroner. 116 land mottok norsk bistand i 2013, viser tall fra Norad.

17 | UTDANNING nr. 6/20. mars 2015