Utdanning nr. 6 - 2015

«Det er enda dyrere å la syke gå på jobb.»

Preben sammen med foreldrene sine, Wenche og Sigmund, utenfor Universitetet i Oslo etter seremonien ved avslut- ningen av medisinstudiet. Året er 1989, og Preben er 26 år. FOTO PRIVAT

– Jeg kan vanskelig tenke meg at det vil komme en sykdom her til lands som er så alvorlig at det er nødvendig å påby vaksiner til alle, sier Preben Aavitsland.

at 13.000 kom til å dø. Men samme morgen hadde jo vi skrevet en vurdering som sa at dette kom til å bli en mild pandemi, med lav dødelighet, sier han. Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered- skap (DSB) slo året etter fast at «farene ved pande- mien innledningsvis ble noe overdimensjonert». Ifølge Aavitsland var tallet på 13.000 døde hentet fra en gammel plan om noe som da var tenkt som et realistisk scenario. – Det var helt meningsløst, og det var helt feil og veldig ødeleggende for befolkningens syn på hel- semyndighetens vurdering. Jeg skrev et «sinna» brev etter pressekonferansen. – Men hadde ikke du en mulighet til å påvirke på for- hånd? – Jo, de fikk rapporten fra min avdeling, men den ble ikke tatt til følge.Etterpå skrev vi at dette ble for vilt, nå må dere kommunisere riktig her. Resultatet ble en pressekonferanse tre dager etterpå, hvor det hele ble tonet ned, men da var det på en måte for seint, for det var ingen som var interessert i det. – Hvor mange døde av svineinfluensa i Norge? – Det har vi ingen sikre tall på. Noen hundre kanskje, altså under 1000. Et stort sprik, svarer Aavitsland. Unngår å være huslege Han er faglig sterk nok til å våge å be en helse- minister og en helsedirektør «slutte å tulle». Men han blir ydmyk i møte med sykdom i egen familie og innrømmer glatt at han ikke ville turt å ta for eksempel en vakt på legevakta per dags dato. – Min karrière har ikke vært den kliniske. Det har vært smittevern og samfunnsmedisin. Rent formelt kunne jeg gjort det, men jeg hadde ikke turt, sier han. Han unngår også rollen som hus- lege for familie og venner og er blitt forsiktig med å vurdere hvor syke egne barn er:

– Stedatteren min hadde blindtarmsbetennelse. Jeg forsto på en måte ikke hvor alvorlig det var, og hun burde ha kommet på sykehus før. Jeg burde tenkt på blindtarmsbetennelse tidligere. Her er jeg absolutt ydmyk, ja. Enda vanskeligere synes han det er at flere fikk den alvorlige sykdommen narkolepsi etter at de tok den anbefalte influensavaksinen i 2009. – Heldigvis er det få tilfeller hvor vaksinen beviselig har ført til sykdom. Men det er en katas- trofe at mange titalls barn og unge har fått nar- kolepsi. Vi har tenkt nøye igjennom om vi kunne gjort noe annerledes, alle vi som var involvert i anbefalingene. Men jeg kan vanskelig se det, sier han og viser til at vaksinen var testet, den inne- holdt kjente komponenter og var godkjent av lege- middelmyndighetene. – Gratis veksine til lærere Selv mener han folk som er syke, bør holde seg hjemme til de er friske, og det gjelder ikke minst i barnehager og skoler som han kaller den største smittearenaen av dem alle. – Det koster selvsagt mye for arbeidsgiverne, men det er enda dyrere å la syke gå på jobb hvis du tenker på alle som blir smittet. Barn som voksne, bør bære hjemme til de er friske, sier han. – Er en som kan så mye om sykdom, selv redd for å bli smittet? – Nei, egentlig ikke. Vi har flere forutsetnin- ger på plass her i Norge som gjør at vi ikke har store problemer med smittsomme sykdommer. Jeg pleier heller ikke å ta influensavaksinen, men det hadde jeg nok gjort hvis jeg hadde jobbet på et vanlig legekontor. Men er det noen jeg mener burde fått vaksinen gratis, så er det lærere og de som jobber i barnehager. De står midt oppi det med alle elevene og alle barna, sier Preben Aavits- land.

Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt Hva er egentlig meningen med livet? Den meningen må vi skape selv. Vi får ikke utdelt en veiledning ved fødselen, og det er ingen himmelsk eller jordisk makt som har satt opp en mening for oss. For meg er menin- gen med livet å bidra til at verden blir et stadig bedre sted, for mine nærmeste, for slekt og venner og for alle. Der- for er jeg samfunnsen- gasjert. Men som hos nesten alle mennesker, er det ikke alle mine handlinger som bidrar til målet, dessverre.

37 | UTDANNING nr. 6/20. mars 2015