Utdanning nr. 6 - 2015

om barnets proksimale utviklingssoner er viktig i «Stein på stein». Det er balanse mellom det bar- net lærer og finner ut selv og hva det lærer ved assistanse. Sosialt samspill og interaksjon mellom individer er essensielt. Barn som ikke har nådd utviklingssonen eller ikke har interesse for temaet, får forlate samlingen. Vi erfarer imidlertid at dette skjer svært sjelden, noe vi er overrasket over. Vi mener selv at grunnen er at programmet er lagt opp slik at det når barnet helt presist på det utvi- klingsnivået det er. Det treffer! Vi opplever at barna tar med den nye kunn- skapen i sin utfoldelse i den frie leken. Når barna eksempelvis lærer å bygge et gjerde med klosser, erfarer vi at de videreutvikler denne erfaringen i leken ute og inne. Følelser, som også er tema, ser vi at barna er blitt mer bevisst på, etter at vi startet dette prosjektet. En annen erfaring er at barnas evner til konsen- trasjon har økt betraktelig. Barna venner seg tidlig til å høre på hva den voksne sier og til å ta imot instruksjoner og beskjeder. Dette er nyttig å kunne også senere i livet. To barnehagelærere som har gjennomført pro- grammet siden starten, ble spurt om hvordan det hjelper dem i å legge til rette for skaperglede, undring og utforskertrang hos barna. De svarte følgende: «Dette har jeg savnet lenge. Et planlagt opplegg som fenger ungene i den rette alderen.» «Vi ser at dette fungerer for hvert enkelt barn.» «Opplegget gir barna kunnskaper, erfaringer og ideer som de tar med til bruk i frileken.» «Vi opplever at barna blir roligere og holder fokus lengre i lek og aktiviteter.» «Barna får et eierforhold til det de lærer og gode mestringsopplevelser.» «Vi ser også at barna medvirker i sin egen utvikling på en mer positiv måte enn tidligere.» «Ungene sprang mer fra det ene til det andre før vi startet med dette prosjektet.» En styrer i barnehage sier at dette opplegget er arbeidskrevende å gjennomføre, men at det gir de voksne mye energi i arbeidet. Man opplever også flere faglige diskusjoner i personalgruppa. Barna kommer oftere hjem og forteller hva de har gjort i barnehagen, og de viser foreldrene det

Plysjkatten går fra musehus til musehus. Skal musen unngå å bli spist, må barnet si husets farge. Kattefører er Cecilie Laugsand Olsson, pedagogisk leder i Liøya barnehage. FOTO LIØYABARNEHAGE

«Barna venner seg tidlig til å høre på hva den voksne sier og til å ta imot instruk- sjoner og beskjeder.»

de har lært. Foreldrene kommer igjen til barne- hagen og etterspør det barna har lært, og dialogen mellom foreldre og barnehagen har utviklet seg meget positivt. Da vi begynte med «Stein på stein», kommange ansatte og foresatte med innvendinger og spørs- mål, og mange var skeptiske. Når vi nå har holdt på i disse månedene, vil verken barn, foreldre eller ansatte slutte. Vi ser at barna har stor glede av dette, samtidig som de opplever mestring og lærer. Vi har på mange måter blitt overrasket over hvor lærevillige barna er og hvordan de gleder seg over økt kunnskap og viten. Personalet har innsett at vi kanskje har undervur- dert hvor tidlig barn kan ta imot ulike typer læring og ny kunnskap. Vi startet dette prosjektet for barn født i 2010 og har etter hvert utviklet det til å gjelde flere alders- grupper. Høsten 2016 begynner «2010-barna» på skolen. Vi er veldig spente på hvilken innvirkning «Stein på stein» har på læringsutbyttet til disse barna. Vi gleder oss til å fortsette i årene framover!

45 | UTDANNING nr. 6/20. mars 2015