Utdanning nr. 6 - 2015

Innspill

Skolen – en arena for utvikling av menneske

Siden 2010 er over 700millioner kroner brukt på tiltakmot frafall. Frafallet ligger likevel stabilt på 30 prosent. Kan det være at det ikke er disse 30 prosent det er noe «feil»med, men systemet? Jeg er lærer i videregående skole og har svært hyggelige, høflige og flinke elever som gjør det lett å være lærer. Elevene aksepterer stort sett det vi som lærere og skolesystem presenterer for dem, og de gjør det som må til for å få gode karakte- rer. De fleste møter trofast på skolen hver dag, om ikke for annet, så for å være sammen med flok- ken. Mange blir gode til å analysere læreplanmål og finne raskeste vei til god karakter. De knekker koden og lykkes. Andre gjør ikke det, og dropper kanskje ut, mister nettverk og tar med seg en god porsjon dårlig selvtillit på lasset. Uansett kategori, har vi oppnådd det vi egentlig ønsker, nemlig den generelle delen av læreplanens visjon om å sette morgendagens voksne i stand til å håndtere utfor- dringer de vil møte i sitt voksenliv? Når det gjelder frafallselever, tror jeg vi alle er enige om at vi har mislyktes. Når det gjelder de som lykkes på skolen: Er det å kunne oppnå for- håndsdefinerte mål en god målestokk på om du vil kunne håndtere framtidens voksenliv? Det vil definitivt produsere arbeidstakere som lett lar seg styre av bedrifters og konserns mål. Spørsmålet er om vil det produsere selvstendige, kreative og innovative mennesker som kan bidra til utvikling og mangfold i samfunnet. Barn er kreative. Vi mennesker er født kreative. Dette er også vitenskapelig verifisert. Barneha- gebarn skårer mye bedre på kreative tester enn avgangselever fra videregående skole. Den aner- kjente engelske skoleforskeren sir Ken Robinson gjør et stort poeng av dette i sin tale under TED- kongressen (Technology, Entertainment, Design) i 2006; «How Schools Kill Creativity». Dette er den

desidert mest sette talen (sett over 30 millioner ganger) fra dette berømte nettstedet, og Robinson legger altså skylden på skolen. Det er ingen som helst tvil om at alle som job- ber med skoleutvikling i Norge, har gode hen- sikter. Ingen ønsker å redusere barns muligheter til å lykkes. Vi har et felles mål om at «alle skal med». Men vi lykkes definitivt ikke. Frafallet fra videregående skole i Norge er alarmerende stort, og dette er et kraftig signal om at noe er feil. Jeg slutter aldri å forundre meg over at tiltakene mot frafall som oftest retter seg mot eleven, sjelden mot systemet, og enda sjeldnere mot menneske- synet som uttrykkes gjennom praktiseringen av vårt målbaserte skolesystem. Tenk om vi i stedet for å se på eleven som et produkt som skal formes etter bestemte mål og kriterier, ser på eleven for å oppdage noe nytt. For å la oss begeistre av den kreativiteten, impulsivi- teten og nysgjerrigheten som er der. Vi mennes- ker er født nysgjerrige, vi er født med et enormt utviklingspotensial, og vi er født med en evne og vilje til å skape. Tenk at et lite barn lærer seg noe så komplisert som et språk i løpet av sine to før- ste leveår, helt uten skolegang! Og tenk at barnet lærer seg selv å kontrollere hender og føtter, og etter intens utforsking og trening ofte lykkes i å ta sine første skritt allerede i ettårsalderen. Dette er mye mer avansert læring enn hva vi undervi- ser barn og unge i på skolen, og barnet lærer seg dette, helt selv. Det interessante er at vi foreldre også respekterer barnets behov for å «klare selv» i denne alderen. Vi lærer ikke barnet å gå, men vi applauderer når det lykkes. Med dette perspektivet er det interessant at vi på et tidspunkt i barns liv (i 2015 er det i seksårs- alderen) mener at vi voksne må overta ansvaret for læringsprosessen. Og det ansvaret holder vi til «barna» er myndige, minst. Det tradisjonelle skolesystemet er så innarbeidet at det er vanskelig å få øye på de forutsetningene og antagelsene som ligger til grunn for det. Men dette er altså en av forutsetningene: Vi voksne har

Siv Elise Karlsen lektor i realfag snart ferdig utdannet biodanzalærer

FOTO ARIELFOTO

«Jeg slutter aldri å forundre meg over at tiltakene mot frafall som oftest retter seg mot

eleven, sjelden mot systemet.»

46 | UTDANNING nr. 6/20. mars 2015