Utdanning nr. 6 - 2015

Debatt

Meiningar på nettet

Lærerutdanning

Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Dei fleste av desse vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: Produktivitetskommisjonen har urovekkende liten innsikt i norsk skole Produktivitetskommisjonens rapport er urovek- kende lesning fordi forfatterne virker å ha svært liten innsikt i skole og utdanning, mener Tony Burner, doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. [19.02.] Kampen mot antisemittismen Antisemittisme må konfronteres, overalt, alltid, og uansett hvem den kommer fra. Det gjelder ikke minst i skolen, skriver Rune Berglund Steen, Ervin Kohn og Shoaib Sultan i Antirasistisk Senter. [20.02.]

Omgjøring av lærerutdanningene til integrerte femårige masterutdanninger kan være et godt virkemiddel for å styrke kvaliteten, mener innsenderen. ILL.FOTO TORKJELLTRÆDAL

Masterløftet

Alle grunnskolelærerutdanninger blir masterut- danninger fra 2017. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har spilt inn noen momenter om dette til Kunnskapsdepartementet. Vi mener at omgjøring av lærerutdanningene til integrerte femårige masterutdanninger kan være et godt virkemiddel for å styrke kvaliteten i disse utdan- ningene, og dermed skolen. Forutsetningen er at utdanningen får et reelt faglig løft til masternivå at dette reflekteres i studentenes læringsutbytte og at andre fagmiljøer anser denne utdanningen som en reell mastergrad. For å få til dette vil det kreves et kompetanse- løft for å styrke forskningsbasen for hele utdan- ningen. Forskningskompetansen må betydelig opp, det må forskes mer, og forskningen må brukes inn mot utdanningen. Systematisk satsing over tid blir nødvendig. Institusjonene må prioritere eksis- terende kompetanse i andre fagmiljøer inn mot lærerutdanningene. Det vil også trenges nasjonale krafttak for å styrke forskningskompetansen innen fagdidaktikk og andre viktige fagområder for lærerutdanningen. Et masterløft innebærer altså langt mer enn ett år til i dagens lærerutdanning. Men selv det å legge til ett år, er et stort løft. Utvidelsen innebærer i praksis at institusjonene må etablere henimot 3500 nye ettårige studieplasser. Da kreves rundt

230 nye stillinger. Full implementering allerede fra 2017 kan derfor bli problematisk. Nokut signaliserer også at det vil være fornuftig å bruke masterprosessen til å realisere et langsik- tig mål om at institusjonene og fagmiljøene skal få større mulighet til selv å forme og utvikle utdan- ningene enn de får i dag. Vi mener at politikerne bør avstå fra å gi for detaljerte rammer for en master i lærerutdanning. En eventuell rammeplan bør i så fall være på et veldig overordnet nivå. Likevel sier det seg selv at departementet må gi noen styringssignaler. Blant annet må det tas stil- ling til hvor fordypningen på masternivået bør ligge for de ulike variantene av lærerutdanning. Skal det være innen pedagogikk/profesjonsfag, fagdidak- tikk eller undervisningsfag? Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Vi tror uansett det kan være fornuftig å tenke at de nye lærerutdannin- gene skal kombinere det beste fra universitetenes lektorprogrammer med det beste fra lærerutdan- ningenes fokus på klasseromskunnskap og opp- merksomheten rettet mot den enkelte elev. Det er et realt faglig løft universitetene og høy- skolene nå skal gi lærerutdanningene. Det er også det Nokut vil legge til grunn når vi etter hvert skal akkreditere og før utdanningene.

Bildet er fra Fredrikstad-skolen Hurrød, som var best i byen i nasjonale prøver 2011. ARKIVFOTO TERJEHANSTEEN

Hvorfor gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver Det må være samsvar mellom tid og ressurser som lærerne og elevene bruker på nasjonale prøver og øving til dem, og den gevinsten de gir, skriver Anne TingelstadWøien, 2. nestleder i kirke-, undervisnings- og forskningskomiteen for Senterpartiet på Stortinget. [13.02.] Norsk lærerutdanning må endres Læreryrket er samfunnets viktigste yrke. Uten lærere ville vi verken hatt ingeniører, leger eller et fungerende demokrati, mener Knut Berntsen, daglig leder i Polarsirkelen friluftsråd. [23.02.]

Terje Mørland | direktør i Nokut

48 | UTDANNING nr. 6/20. mars 2015