Utdanning nr. 6 - 2015

Debatt

Internasjonalt

Utdanningsforbundet

Et annet Russland Med et Russland de facto i krig er det viktig å merke seg at det også er et annet Russland. Selv om krigen er uerklært, er det i dag ikke tvil om at russiske soldater, «frivillige» eller ikke frivillige, og russiske våpen dreper i Ukraina. Den 36 årige russiske sjubarnsmoren Svetlana Davydova tok telefonen til den ukrainske ambassa- den i Moskva og fortalte ommulige russiske trop- peforflytninger mot Ukraina. Hun ble arrestert 21. januar og kan bli tiltalt for landsforræderi, noe som kan gi 20 års fengsel i Russland. Hun ble imidlertid løslatt 3. februar etter en underskriftskampanje som samlet hele 40.000 underskrifter. Bakgrunnen for hennes handling skal være at hun «ville spare ukrainske liv». En modig handling i dagens Russland. Dette er nok en trasig sak for det offisielle Russ- land, i og med at landet fortsatt blånekter på at det verken er russiske våpen eller en eneste russisk soldat i Ukraina. Den russiske journalisten Jelena Milasjina i den uavhengige ukeavisen Nevaja Gazeta («Den nye avisen») tar også bladet fra munnen når hun i ukeavisen Ny Tid den 30. januar blant annet skriver følgende: «Uten disse rakettene og utskytningsrampene, uten russiske stridsvogner og panserkjøretøy, uten russisk drivstoff, russiske frivillige og regulære russiske styrker som beordres til å melde seg frivil- lige, uten russiske penger eller russisk makt, ville det ikke vært noen separatistbevegelse i Ukraina». På besøk i Egypt den 9. februar uttalte president Putin at ukrainerne må gjøre opp seg i mellom. Helt riktig, det må de få gjøre uten russisk «hjelp». En avtale om fred og våpenhvile er etter dette undertegnet, men det gjenstår å se om denne Minsk 2-avtalen vil være mer vellykket enn den forrige. Det tviler jeg på av flere grunner: – stor forskjell på partenes oppfatning av den militære situasjonen på bakken, jf. påstanden angå- ende russiske soldater og våpen, – separatistene erklærte mål om å erobre hele Donetsk og Luhansk fylke og – angrepene på og erobringen av byen Debaltseve viser vel hva avtalene egentlig er verdt. Det arbeides nå med å få avtalene på skinner eller en eventuelt ny avtale, men jeg tviler for om mulig enda mer på gjennomføringen. Putin og hans ukrainske allierte har nok helt andre planer. Mariu- pol neste erobring?

Eget pensjonistforbund

Skal pensjonistene fortsette i Utdanningsforbundet eller danne sitt eget pensjonistforbund? Jeg henviser til Per Lygres innspill i Utdanning 01/2015 om pensjonistenes plass i Utdan- ningsforbundet. Jeg er helt enig i hans konklusjon om at pen- sjonistene bør danne sitt eget pensjonistforbund. Det har blant andre Politiet, Posten, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Televerket gjort for lenge siden. Alle disse har et meget godt forhold til sin tidligere arbeids- takerorganisasjon. De føler ikke at de er konkurrenter. I Utdanningsforbundet har pensjonistene ennå ikke stem- merett. Det er vel ikke særlig demokratisk? Vi får heller ikke selv velge representanter til det sentrale pensjoniststyret. Nå er det 30.000 pensjonist- medlemmer som har ubetydelig innflytelse over egne interesser. Vi bør, i samarbeid med Utdan- ningsforbundet, danne vår egen

I Utdanningsforbundet har pensjonistene ennå ikke stemmerett. Det er vel ikke særlig demokratisk, skriver innsenderen og foreslår et eget Lærerpensjo- nistenes Landsforbund. ILL.FOTO: ERIKM.SUNDT

pensjonistorganisasjon som kan fronte våre saker overfor myn- dighetene og samarbeide med andre pensjonistorganisasjoner. Dagens ordning gir ikke disse mulighetene. Jeg håper at pensjonister i Utdanningsforbundet som ønsker at vi danner vårt eget,

selvstendige Lærerpensjoniste- nes Landsforbund, sender meg melding om dette, enten til elin.thorvaldson@gmail.com eller til Elin Thorvaldson, Gylden- løves gt. 7, 0260 Oslo

Elin Thorvaldson

Pensjonistene i Utdanningsforbundet

Styrk pensjonistenes representasjon i organisasjonen

Årsmøte 2015 i Utdanningsforbundet Akershus Pensjonistgruppen har enstemmig vedtatt føl- gende uttalelse: Vi ber sentralstyret i Utdanningsforbundet ta opp spørsmålet om å styrke pensjonistenes repre- sentasjon lokalt, på fylkesplan og sentralt som sak på landsmøtet 2015. Vi ser positivt på anbefalingene i rapport fra arbeidsgruppe; vurdering av vilkårene for politisk innflytelse for pensjonistene. Vi mener likevel at forslaget om å oppnevne deltakere i styrer på de forskjellige nivåene ikke gir god legitimitet og medeierskap blant medlem-

mene for vedtak fattet i de forskjellige fora. Pen- sjonistene er betalende medlemmer med navn og adresse, som lett lar seg innkalle til møter der de kan velge sine representanter selv. Det tar tid å bygge opp en god struktur i en orga- nisasjon. Vi slutter oss til arbeidsgruppas forslag til modell for struktur på de forskjellige nivåer i organisasjonen med forutsetningen nevnt ovenfor, valgte representanter, ikke oppnevnte; med stem- merett, ikke bare møte- og talerett.

Pensjonistgruppen i Utdanningsforbundet Akershus

Nils Tore Gjerde

50 | UTDANNING nr. 6/20. mars 2015