Utdanning nr. 6 - 2015

Fra forbundet

Utdanningsforbundet Steffen Handal | 2 . nestleder

FOTO MARIANNERUUD

Kommersialisering også i utdanning

«Omfanget av midlertidig ansatte og ansatte i bemannings- selskaper har

Det er en global trend at barnehage og skole utsettes for pri- vatisering og kommersialisering. De globale investeringene i utdanning er på mellom 3 og 4 tusen milliarder dollar pr. år. Og både den internasjonale storkapitalen og mange små investorer har kastet sine øyne på utdanning som kilde til profitt. Gjen- nom godt lobbyarbeid overfor nasjonale myndigheter pres- ser private fram retten til å drive utdanningsvirksomhet med offentlige penger. Argumentet for en slik utvikling er ofte den individuelle retten til å velge mellom ulike tilbud. Offentlige tjenester fremstilles som en vare, og varer er noe man bør kunne velge mellom. Det er også helt naturlig at de som har mer penger, kan kjøpe en vare av høyere kvalitet. Dette undergraver retten til likeverdig utdanning for hele befolkningen. Privat sektor framstilles som et felt hvor private leverandører gjennom konkurranse, innova- sjon og «smart jobbing» kan øke kvaliteten på utdanningstil- budet, gjerne i motsetning til offentlig sektor. PISA-resultater brukes ofte som et argument for at offentlig utdanning er for dårlig. Men vi hører sjelden om PISA-resul- tatene som viser at private skoler ikke skårer bedre når man tar elevenes sosiale bakgrunn i betraktning. Det nevnes heller ikke at et stort innslag av private skoler gjerne fører til større sosial segregering, og at dette fører til dårligere PISA-resultater. De «smarte» løsningene i privat sektor handler ofte om å redusere arbeidstakernes rettigheter. Det kan synes som et rimelig krav at private arbeider for at offentlige tilskudd til private skal være på samme nivå som tilskudd til offentlig eide virksomheter. Men erfaringene fra Sverige viser at dette er en urimelig ordning. Private aktører har oftest flere barn pr. ansatt, og de gir dårligere lønns- og arbeidsvilkår, spesielt dårligere

pensjon. Da blir det mer penger til bygninger og utstyr og til en betydelig privat profitt.

Disse internasjonale trendene er i ferd med å treffe Norge med stor tyngde. Presset mot å redusere pensjonsrettighetene til de ansatte i den private delen av barnehagesektoren er nå betyde- lig. Vi ser stadig tydeligere hvordan private eiere søker seg mot tariffområdene med de dårligste vilkårene. Vi kaller fenomenet for tariff-hopping. Forestillingen om at man gjennom lovregulering skal kunne hindre uttak av privat profitt fra private skoler, har også fått flere skudd for baugen. Profitten kamufleres gjennom et konglomerat av selskaper som bygges rundt private institusjoner og disse kjøper og selger varer og tjenester mellom seg. Slik bidrar de til å kamuflere hvordan den private profitten tas ut. Å avsløre denne typen lovbrudd viser å kreve tid og kompetanse. I flere tilfeller bidrar splittingen av selskaper til å svekke de ansattes rettigheter. Omfanget av midlertidig ansatte og ansatte i bemanningsselskaper har økt sterkt i de fleste bransjer. Kon- flikten i flyselskapet Norwegian handler i hovedsak om denne problemstillingen. Streikeretten kan på denne måten undergra- ves fullstendig. NHO synes å mene at det ikke er streikebryteri når Norwegian Air Shuttle sommorselskap vil engasjere andre bemanningsselskaper til å utføre jobben for streikende. Dette forteller at grensene for den nordiske arbeidslivsmodellen må forsvares og styrkes. En god begynnelse ville være at myn- dighetene gjennom lov sikrer ansatte i private virksomheter som i hovedsak finansieres av det offentlige, de samme lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår som ansatte i tilsvarende offentlige virksomheter.

økt sterkt i de fleste bransjer.»

64 | UTDANNING nr. 6/20. mars 2015