Utdanning nr. 6 - 2015

om skolen

Etisk tenketank HVAMENER DU? Mangel på logoped (Faglig-adm. støttesystem) Etikk–stafett Kristoffer er elev i 5. klasse ved en barneskole i en liten kommune. Kristoffer har stammet siden han gikk i barnehagen og har fått hjelp av logoped tidligere, men har nå hatt en periode med lite stamming. Dette skoleåret har imidlertid stammingen tatt seg kraftig opp, og Kristoffer har begynt å vegre seg for å snakke i klassen. Foreldrene til Kristoffer er naturlig nok svært bekymret for utviklingen, og kontaktlæreren hans deler denne bekymringen. Kristoffer blir henvist til PPT, som observerer ham i klassen og som snakker med ham alene. Stammingen til Kristoffer er svært framtredende, og PP-rådgiveren, Katrine, ser at han er passiv i klassen, trekker seg unna og prøver å gjøre seg «usynlig». Kristoffer sier selv at stammingen er til hinder for ham, at han er engstelig for framtiden og at han ønsker hjelp. Katrine mener også at Kristoffer trenger hjelp, men den eneste utø- vende logopeden i kommunen har nylig sluttet. Kommunen ønsker ikke å ansette ny logoped. Katrine vet at det er en lærer som er utdannet logo- ped ved skolen til Kristoffer. Han har imidlertid aldri jobbet som det, og siden det er så lenge siden han var utdannet, føler han seg usikker og vil kun jobbe som lærer. Katrine er også logoped, men synes hun har mer enn nok å gjøre med det sakkyndige arbeidet. Hun er medlem av Norsk Logopedlag og forpliktet på logopedlagets yrkesetiske retningslinjer der det bl.a. står at: «….. lagets medlemmer, gjennom undervisning og behandling, (skal) arbeide til beste for mennesker som har vansker med tale, språk, språklige symboluttrykk, stemme eller svelging.» O Hvilke etiske utfordringer står Katrine overfor? O Hvordan ville du som fagperson forholdt deg til at Kristoffer ikke får den hjelpen han trenger? O Hvordan ville du som fagperson for- holdt deg til Kristoffers foreldre? O Og hva med læreren som er logoped? Hva er hans etiske dilemma? TEKST Gro Hartveit, sentralstyremedlem og seniorrådgiver/logoped i Statped Vest

Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere O Gjennomført 9.-21.januar 2015 avResponsAnalyse på oppdrag fra Utdanningsforbundet. 2000 rektorer og skoleledere i grunnskolen og vide- regående skoler ble spurt, og801har svart. O Bare3prosentmener det i stor grad er aksept for å uttrykke seg kritisk til kommunenes og fylkeskommunenes utdanningspolitikk og prioriteringer. O 2av 3mener at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de kan gå ut offentlig og uttrykke seg kritisk til skoleeiers utdanningspolitikk og prioriteringer. O 42 prosent oppgir at de i stor eller noen grad ville ha deltattmer i den offentlige utdanningsdebatten dersomde følte seg trygge på at kom- munene og fylkeskommunene støttet en slik åpenhet. O 48 prosent svarer at de er helt eller delvis uenige i at arbeidsgiver har skapt en god kultur for å fremme intern kritikk.

Knebling av skoleledere: – Uten rom for kritisk tenkning risikerer vi å opprett- holde dårlige praksiser, sier nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet. FOTO UDF/RIKKEBJURSTRØM

orbundet

partementet, Ole Briseid. Det gjør også professor Leif Lewin fra Uni- versitetet i Uppsala, Anders Tyvvad fra KUF-komiteen og Kristin Vinje, stortingsrepresentant fra Høyre. I tillegg kommer leder av Utdan- ningsforbundet, Ragnhild Lied og tidligere leder av Børnerådet, Per Schultz Jørgensen.

Utdanningspolitisk konferanse 20. april inviterer vi til gratis kon- feranse i Lærernes hus der vi blant annet spør: Er det norske utdan- ningssystemet ved en skillevei? Utdanningsforbundet ønsker debatt om hvilken måte det norske utdanningssystemet skal styres på og har invitert sentrale aktører i den offentlige debatten. Til konferansen kommer direktør i Utdannings-direk- toratet, Petter Skarheim og tidligere ekspedisjonssjef i Kunnskapsde-

Stafettpinnen overtas neste gang av sentralstyremedlemFrank Bergli.

Lesmer påwww.udf.no/kurs

Gro Hartveit. FOTO UDF/TOMEGILJENSEN

67 | UTDANNING nr. 6/20. mars 2015