Onsdag 29. mars 2017

2

Onsdag 29. mars 2017 •

Guttorm Berges ski er kommet hjem igjen

Vardølingen Guttorm Berge (1929 -2004) hører til den lokale sportshistoriens nes- ten glemte idrettshelter. Nå er hans gamle slalåmski, staver og støvler tilbake i Gjøvik, takket være Hans Olav Lie. Etter bronse i slalåm i OL i Oslo 1952, reiste han til USA for å studere, for senere å slå seg ned i Bærum. Nylig var Lie på besøk på ordfører Bjørn Iddbergs kontor for å overrekke alpinutstyret til kommunen. Til stede var også kultursjef Arne Moen og Bjørn Rognstad fra Frivilligsentralen. Sistnevnte har fått oppgaven med å få dem opp på veggen i kafeen på Øverby, slik at alle får se utstyret Berge brukte da han «herjet» som verst i alpin- bakkene rundt i Europa og Nord-Amerika på 1950-tallet. Lie forteller at han fikk ski- ene av en slektning, Lilly Kari Stee Bergli, som bor på Leira i Valdres. – Det var opprinnelig hennes far, Ivar Bergli, som for en del år siden kjøpte skiutstyret av en bekjent som igjen hadde kom- met over det i Oslo. Utstyret arvet så Lilly Kari etter faren. Hun ønsket ikke å ta vare på det, så hun kontaktet meg om ikke Gjøvik kommune ville ha det, siden Guttorm Berge var herfra, forteller Hans Olav Lie. Fram med laptopen Ordfører Bjørn Iddberg var umiddelbart positiv til henven- delsen, og nylig troppet Lie opp på ordførerkontoret med alpin- utstyret fra 1952. Det viste seg at alle de tilstedeværende hadde hørt navnet, men det var alt. Odd Martin Hesjadalen * oddmartin@gjoviks-blad.no

Hans Olav Lie flankert av kultursjef Arne Moen, t.v. og Bjørn Rognstad, som fikk ansvaret med å stille ut Guttorm Berges alpinut- styr fra 1952 i kafeen på Øverby.

Dermed måtte Iddberg fram med laptopen og søke på «Guttorm Berge» for om mulig å få vite mer om Vardals store alpinsønn fra OL i Oslo i 1952. Guttorm Berge var født i 1929 i Vardal og døde i 2004 på Høvik i Bærum. Han var sønn av Haldor Berge, som sammen Guttorm viste tidlig anlegg for alpint og i 1948 var han som 19-åring norsk mester i utfor. I 1951 reiste han til USA for å studere forretningsøkonomi. Etter studier på to college, endte han opp på selveste Harvard- universitetet i 1954. I studieti- den holdt han alpinsporten ved like og deltok i flere renn i USA. Mens han var der, ble han tatt ut på det norske laget til Oslo-OL, der han klarte bronse- medalje i slalåm, 1,7 sekunder bak vinneren Othmar Schneider fra Østerrike. Nummer to var med Arne Lauvdal startet Gjøvik Elektriske i 1947.

Stein Eriksen.

Også med i Cortina-OL Senere samme vinter vant han både slalåm og storslalåm i Holmenkollen Kandahar. I 1953 vant han så tre titler i det åpne kanadiske mesterskapet. I 1956 var han tilbake i Norge og ble norgesmester i slalåm og storsla- låm. Berge deltok også i OL i Cortina samme år, men her klarte han ikke å fullføre noen av løpene. Så i 1958 vant han sitt femte norgesmesterskap, denne gangen i storslalåm. Berge arbei- det som økonom i skismøringsfir- maet Swix helt fram til han gikk av med pensjon. (Fakta om Guttorm Berge hentet fra nettsi- den sports-reference.com). Så vil du se utstyret han benyttet til å vinne OL-bronse i 1952, er det bare å besøke kafeen på Øverby. Skiene var mer som dagens hopp- ski, med solide beksemstøvler, Kandahar-bindinger og stålstaver.

Guttorm Berge i aksjon under OL i Oslo i 1952, her kjører han stor- slalåm. Han kjørte der inn til 13. plass. Trolig bruker han de samme skiene som Gjøvik kommune nå har fått i gave. (Foto: Aktuell/Scanpix). Dødsfall Meldte dødsfall ved Gjøvik tingrett:

Malfrid Alise Nilsen, født 1931, døde 18. mars. Anna Elene Rotstigen, født 1924, døde 14. mars. Eva Synnøve Storsveen, født 1939, døde 19. mars. Kathleen Sylvia Styrvold, født 1923, døde 14. mars. Thora Veseth, født 1922, døde 14. mars.

Else Valborg Hammersborg, født 1927, døde 17. mars. Aud Harbu, født 1929, døde 16. mars. Inger Johanne Holte, født 1923, døde 14. mars. Synnøve Brenden Nereng, født 1943, døde 16. mars.

Nærpolitiet etter lokale nedleggelser

kommer til å kjøre bort mye tid. Allerede i dag er det for mange transportetapper. Stikkordet for å få et godt nærpoliti er penger. En etat som i årevis har fått for lite å rutte med har nød- vendigvis et stort etterslep. Bladet Politiforum har sett på årets budsjett, og konkluderer med at mye er tall- magi. Økningen er i år på 1,6 milliarder kroner. Men når penger til lønnsøkning, pensjonsutgifter, øremer- kinger og nyansettelser er trukket fra, sitter distriktene igjen med ca 214 millioner mer i frie driftsmidler enn i fjor, fastslår bladet. Politiet må forvalte pengene veldig godt skal vi tro på nærpolitiet.

komme. Fungerende sjef ved Gjøvik politistasjon deler imidlertid skepsisen til mannen i gata, som ikke helt forstår at politi- arresten forsvinner fra Gjøvik. Heretter skal arrestanter kjøres til Hamar. Det betyr mer bilkjøring, selv om det i noen tilfeller helt sikkert vil bli slik at folk kjøres hjem når de har fått en tår over tørsten. Men vi snakker ikke bare om fulle folk. Vi snakker også om kriminelle som pågri- pes. De kan man ikke bare kjøre hjem og formane dem at de skal være snille. Svært mange av dem som begår straffbare handlinger må holdes under kontroll, i mange tilfeller fram til en varetektsfengsling. Undervegs skal de avhøres. Vi frykter at de få politipatruljene som er på vakt

Blir det virkelig bedre politi av å legge ned lensmanns- kontorer, operasjonssentraler og politiarrester? Vi har blitt lovet nærpoliti i forbindelse med reformen som ruller videre. Med nærpoliti forventer vi da at det kommer en politibil når noe galt har skjedd, og at vi kan føle oss tryg- ge. I dagens avis sier ansvarshavende for polititjenesten i vårt distrikt at politiet aldri har vært mer profesjonelt. Flinke ansatte, nye biler og mer datautstyr gjør at politiet jobber mer effektivt. Vi tror på det, for det er stort forbe- dringspotensial. Gjennom flere år har vi i pressen kunnet fortelle om utrangerte politibiler, datasystemer som ikke virker og hendelser der politiet aldri hadde tid til å

www.gjoviks-blad.no

Ansvarlig redaktør Jon Olav Andersen • 29. mars 2017

Gjøviks Blad retter seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Boks 46, Sentrum, 0101 Oslo, Tlf. 22 40 50 40. pfu@presse.no

Made with