Forskningsetikk_nr1_2017

Uredelig forskning lever videre

Hvis forskere er slurvete eller uredelige når de siterer, kan det få alvorlige konsekvenser for samfunnet. Tekst: Ingrid S. Torp

I 2006 ble en av Norges største forskningsskandaler rullet opp. Jon Sudbø – tannlege, lege og kreftforsker – innrømmet å ha diktet opp data. Han hadde blant annet produ- sert og publisert forskning basert på utilgjengelige registerdata. Prestisjetunge New England Journal of Medicine hadde trykket to av artiklene i 2001. Nå la de til en advarsel i nettpubli- seringen: «A retraction notice has been published». Artikkelen er trukket tilbake. Saken fikk alvorlige konsekvenser. Sudbø mistet retten til å forske, og hans medforfattere og institusjoner måtte tåle krass kritikk. Ti år senere burde de tilbaketrukne artiklene være et trist, men tilbakelagt kapittel i forskningshistorien. Men den gang ei. Sudbøs forskning lever videre, gjennom henvisninger i nye artikler. «En imponerende rekke studier» Et nettsøk i perioden 2007-2017 på én tilfeldig valgt artikkel blant Sudbøs 15 trukne, gir en rekke treff i ulike engelsk- språklige publikasjoner. Noen henviser til forskningen som diskreditert, men minst ni nye forskningsartikler publisert fra 2008 til 2015 viser til Sudbø-artikkelen slik den opprinnelig fremsto – som et

fremskritt i forskning på kreft i munnhulen. Én av artiklene kaller Sudbøs arbeid «en imponerende rekke studier». Den henviser til tre artikler, hvorav to er trukket tilbake. Andre bruker den fabrikkerte forskningen til å bygge oppunder egne funn, eller til å nyansere disse.

Flere av forskningsartiklene har referanselister med lenker til Sudbøs originalartikkel i New England Journal of Medicine (NEJM), nå merket med «Retraction». Vi har sendt henvendelser til de tre artikkelforfatterne som henviser mest direkte til faglig innhold i Sudbøs artikler. Ingen av dem har svart på spørsmål om hva som ligger bak henvis- ningene. Forklaringen kan være at artikkelforfat- terne ikke har tatt inn over seg hva en «retraction» innebærer. Det kan også være snakk om en slurvete lesning av original- kilder og at de ikke har sett varselet. Men det kan også være snakk om plagiat. Sitatplagiat «Det er mulig å plagiere fra alle deler av og faser i forskningsprosesser, som fra forskningsopplegg (design), begrepsdan- nelse, datamateriale, sentrale ideer, noter, litteraturhenvisninger, resultater og publisert tekst.» Dette skriver professor Ragnvald Kalleberg i boken «Vitenskapelig (u)redelighet». Han fastslår at plagiatbegrepet, som inngår i forskningens uredelighetstriangel (falsifisering, fabrikkering, plagiat), på ingen måte trenger å innebære avskrift

I 2006 innrømmet kreftforskeren Jon Sudbø at han hadde diktet opp data, og i etterkant ble de aktuelle artiklene trukket tilbake. Likevel henviser andre forskere fortsatt til resultatene hans. Foto: NTB Scanpix / Radiumhospitalet

4 FORSKNINGS ETIKK nr. 1 • 2017

Made with