34 |
UTDANNING
nr. 17/17. oktober 2014
Lever med ny
lever
Reportasje
Leveren som renser kroppen til MichaelWatters (44),
har fungert perfekt i åtte år. Prognosene er meget
gode for at den vil vare heleMichaels liv.
Til daglig
er Michael i full jobb som lektor og rådgiver ved Blindern videregå-
ende skole i Oslo. Han underviser blant annet på et engelskspråklig interna-
sjonalt tilbud ved skolen.
– Jeg er irsk og kom til Norge på grunn av en søt og smart dame, forteller
han på godt norsk, med en antydning til aksent som avslører opprinnelseslan-
det. Sammen med sin kone har han i dag tre barn. Da han ble syk, hadde de to.
Uhelbredelig
Allerede i 20-årene hadde Michael en del smerter i siden uten at noen fant
ut hva som feilte ham.
– Jeg fikk blant annet betennelse i galleblæra og ble sykere og sykere. Den
ekstreme utmattelsen var det verste. Jeg klarte ingenting og ble sykemeldt.
Det skulle vise seg at Michael hadde primær skleroserende kolangitt (PSC).
Det er en uvanlig sykdom, men en av de vanligste leversykdommene.
– Hvorfor noen av oss får PSC, er ikke kjent. Det finnes ingen behandling
for tilstanden, så det ble tidlig klart at dersom jeg skulle overleve, måtte jeg
få en ny lever.
Michael sto kun noen uker på venteliste før han ble trillet inn for å få en ny.
Dårlig film
I og med at Michael er en høy mann, er det lettere å finne donor til ham. Han
kunne motta en lever fra ulike personer. Leveren vokser og tilpasser seg.
– Jeg var ute av senga allerede dagen etter operasjonen. Etter fire-fem uker
ble jeg utskrevet. Mens jeg var på sykehuset, var jeg på treningsrommet en
tur. Der var det en annen som også trente. Han hadde fått nytt hjerte, men jeg
spurte han ikke om hvilken dag han hadde blitt operert. Sjansen er stor for at
han hadde fått organ fra samme donor.
Donorens pårørende får vite hvilke organer som er benyttet, og om
transplantasjonen(e) var vellykket, men ikke hvem som har fått dem.
– Jeg fikk et helt nytt liv, det er som i en dårlig film. Bare det å kunne gå
opp en trapp og orke å leke med barna. Helt himmelsk. Takknemligheten til
donor og hans familie er stor. Jeg fikk en sjanse til å forandre perspektiv i livet.
Vanskelig valg
Hva som er viktig og ikke så viktig, har blitt tydeligere for Michael.
– Det er nyttig for meg som rådgiver når unge mennesker kommer og ber
om mitt råd. Det føles ikke naturlig å fortelle det til elevene, men jeg prøver
å formidle at ikke alt er like viktig.
Med tre barn er det ikke lett å unngå bakterier. Immunforsvaret til Michael
er nedsatt på grunn av medisinene han tar for at kroppen ikke skal støte bort
leveren.
– Jeg er lenger forkjølet enn andre, men det er umulig å leve et vanlig liv
og unngå bakterier. Hvilket liv ville det ha vært.
Når det er snakk om barn, er det alltid foreldrene som tar valget om orga-
nene skal doneres eller ikke. Michael har selv tre barn.
– Jeg respekterer både de som sier nei og de som sier ja. Det er et tøft valg
en helst ikke vil tenke på, men jeg er ikke i tvil. Vi som foreldre ville sagt ja.
Arret nederst på siden
er det eneste som vitner om den store operasjonen som ga
Michael Watters anledning til å leve videre.
