Vi som er
medlemmer av Utdanningsforbundet, har i hovedsak
det til felles at vi er lærere. Jeg sier i hovedsak, for det finnes
unntak. I disse dager har regjeringen lansert et «lærerløft», som
inneholder ulike tiltak, og som har fått blandet mottagelse. Det
er ikke innholdet i regjeringens tiltakspakke jeg skal vie denne
kommentaren til, det er den store gruppen som ikke er omfattet
av lærerløftet: barnehagelærerne.
Regjeringen synes å
mene at barnehagelærere ikke har noen
plass i denne satsingen. Ledelsen i Utdanningsforbundet har ved
flere anledninger påpekt det urimelige i dette. Det er på ingen
måte sånn at det å drive med pedagogisk arbeid for små barn
krever mindre kompetanse enn å arbeide med eldre barn.
Den ulike behandlingen
av barnehagelærere og lærere i skolen
er ingen ny problemstilling. I mange år har vi arbeidet for at
barnehagen skal behandles som et fullverdig medlem i utdan-
ningsfamilien og at alle lærere skal ha samme mulighet for faglig
utvikling og likeverdige lønns- og arbeidsvilkår.
Det som oppleves
som nytt i dette arbeidet i dag, er imidlertid at
vi finner en betydelig skepsis blant barnehagelærere selv, når vi
bruker de samme ordene for å beskrive barnehage og skole. Før
Stortingsvalget i 2005 hadde vi en kampanje med logoen Barne-
hagen - en del av utdanningssystemet. Materialet viste barne-
hagens utdanningsmandat, og vi argumenterte blant annet for
felles departement for barnehage og skole. Vi skal ikke skryte på
oss at kampanjen førte til et skifte i barnehagepolitikken, men
etter dette valget tok den rødgrønne valgvinneren barnehagen
inn i Kunnskapsdepartementet. Vi fikk etter hvert også starten
på en politikkutforming som så barnehage og skole i sammen-
heng. Dette ble i all hovedsak applaudert av barnehagefolk.
I dag reagerer
imidlertid mange barnehagelærere på at barne-
hagen omtales som utdanning og at barnehagelærere adresseres
som lærere. Jeg tror ikke dette betyr at barnehagelærere har for-
andret seg, men at samtalen om skole og utdanning er endret i
løpet av det siste tiåret. Antakelig kjenner barnehagelærere ikke
igjen sin lærerrolle i den politiske retorikken om lærerløftet.
Den relasjonelle kompetansen i lærerrollen er usynliggjort, og
som relasjonsbyggere har barnehagelærere tradisjonelt ligget i
front blant lærere.
Innholdet i skolen
beskrives i termer som «kritiske fag» og
er nesten utelukkende oppsummert som resultater i form av
karakterer eller testskår. Norskfaget omtales ofte som et inter-
nasjonalt mesterskap i lesehastighet, mens litteratur- og kul-
turformidling underkommuniseres. Barnehagelærere vil ikke
innlemmes i denne utdanningsretorikken, men også store deler
av lærerkorpset i skolen tar avstand fra denne innsnevringen
av utdanningens hensikt. Når barnehagen i dag omtales som
utdanning, frykter barnehagelærere at dette skal legge veien
åpen for snevre læringsmål og testing.
Mer enn noen
gang er det nå viktig at vi anerkjenner de kva-
liteter som barnehagens pedagogikk bidrar med inn i utdan-
ningsfeltet, på tradisjonens vilkår. Danning, lek og omsorg må
igjen forstås som likeverdige med læring. Barnehagelærerne
kan spille en avgjørende rolle i å gjenerobre en lærerrolle som
er truet.
«Antakelig
kjenner barne-
hagelærere
ikke igjen sin
lærerrolle i
den politiske
retorikken om
lærerløftet.»
En lærer er en lærer
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Terje Skyvulstad
|
1. nestleder
56 |
UTDANNING
nr.17/17. oktober 2014
FOTO
STIGBRUSEGARD
