Første Steg Test

Sett av god tid til lesing

Bøker er bra for å språkstimulere barnehagebarn. Ikke minst er bøker gode utgangspunkt for å snakke med barnet om forskjellige temaer som tas opp i litteraturen. Men skal effekten bli god, må vi bruke god tid på lesestunden.

Av Kjetil S. Grønnestad U nder litteraturfestivalen Kapit- tel i Stavanger i høst inviterte festivalen til seminar om temaet Trass og bøker i barnehagen . Drøye 50 ansatte fra distriktets mange barnehager, møtte opp for å få litterært påfyll fra Trude Hoel, universitetslektor ved Lesesenteret ved Universitetet i Sta- vanger. – Leseaktiviteter er en perfekt setting for aktiv språkstimulering siden det gir rom for samtale både mellom voksne og barn og mellom barna selv, sier Hoel. – Vi bruker bøker så mye vi bare kan i vår barnehage, for det å utvikle godt språk er noe av det viktigste vi gjør. Seminar som dette er et fint tilbud, siden de som får delta, kan ta de gode tipsene med tilbake på jobb, sier Anne T. Ersland, daglig leder i Rødknappen barnehage i Stavanger. – Bøker er dessuten døråpnere for å snakke om de problemene barnet måtte ha. – Vi er blitt mer bevisste på dette med språkutvikling. Da passet dette tilbudet godt, sier Helene Andersen, pedagogisk leder i Kvernevik og Havglimt barnehage, der personalet bruker bøker aktivt i hver- dagen. Lesing er en hovedaktivitet Hoel advarer mot å gjøre lesingen unna i en fei. Lesing må ikke være en aktivitet vi holder på med i ventetida til vi skal gjøre noe annet. Lesing må være en hovedaktivitet i seg selv.

– Sett av god tid til lesingen. Og før vi begyn- ner å lese i boka, kan vi studere forsiden sammen med barna og lese tittelen. Hva ser dere her? Hva tror dere denne boka handler om? Minner dette dere om noe? sier Hoel. Både under og etter lesing av boka skal vi stoppe opp når det er noe ungene lurer på, eller når noe er ekstra spennende eller morsomt. Still gjerne spørsmål til barna. Hva skjedde nå? Hva tror dere kommer til å skje videre? Mange barnebøker har lite tekst. Det kan altså være fort gjort å lese dem ut. Men skal boka være nyttig som pedagogisk ressurs for språkstimulering, bør førskolelærerne gjøre mer ut av lesingen. La boka bli utgangspunktet for samtale med barnet. Hoel tipser også om at vi kan bygge opp for- ventningen før boka skal leses. Gjerne dagen før. Si for eksempel til barna, like før de blir hentet av foreldrene, at i morgen skal vi lese ei kjempespennende bok. Om bæsj! – Det å ha forventninger til lesingen er viktig for lesegleden, slår Hoel fast. Dette var kanskje noe av det viktigste de lydhøre tilhørerne tok med seg tilbake til job- ben. – Det var spennende å høre at vi kan starte dialogen før vi i det hele tatt begynner å lese boka. At vi skal skape forventninger på forhånd, og ta ungene med mens vi leser. Det å høre at lesing handler om noe mer enn kun å komme seg gjennom boka, har gitt meg et nytt syn på bøker, sier Andersen. Bæsjebøker Mange har nok opplevd situasjonen der et barn bærer med seg yndlingsboka si, og vil opp på fanget for å bli lest for. Dette er bra, men Hoel er også opptatt av de barna som gjemmer seg vekk når det skal være lesestund, og som ikke ber om å bli lest for.

:– Det å høre at vi skal sette av god tid til lesingen, er nyttig å ta med tilbake til jobben, sier Marian- ne Tønnesen (t.v.) fra Rødknappen barnehage og Helene Andersen fra Kvernevik og Havglimt barnehage.

– Det er ikke datostempling på gode bøker, sier Trude Hoel, som har Til huttetuenes land fra 1963 som yndlingstrassbok: – Denne boka inviterer til at barna skal dikte med under lesingen.

Artikkelforfatteren: Kjetil S. Grønnestad (kjetil@svartpaakvitt. no) er frilansjournalist med base i Stavanger (privat foto).

14 Førstesteg nr42011

Made with