Første Steg Test

For å sikre fortsatt positiv utvikling er det avgjørende at personalet har oversikt over alle suksessfaktorene og ivaretar disse fremover. Hvilke hindringer har oppstått? Dette spørsmålet skal alltid stilles på evalueringsmøtene. Hindringer er alt som gjør at intervensjoner ikke lar seg gjennomføre slik de er planlagt. En hindring kan for eksempel være sykdomsfravær i personalgruppa, at enkelte ikke har gjort hva som er avtalt, at enkelte har problemer med å gjen- nomføre planen, og så videre. Slike hindringer må enten fjernes, eller så må intervensjonene justeres slik at hindringene omgås. Noen gan- ger oppstår det hindringer som gjør at systemisk endringsarbeid kan bli vanskelig å gjennomføre fullt ut; eksempelvis følgende: • Voksne som ikke tror de kan bidra med noe positivt. Alle kan bidra med noe positivt i arbeidet med å lære barn aksepta- bel atferd. Mange små endringer gir til sammen stor effekt. Den som tror at det bare er de andre som har noe å bidra med, har kanskje ikke forstått at endringsarbeid handler om at mange gjøre ulike endringer som til sammen bidrar til at barnet velger akseptabel at- ferd fremfor problematferd. • Voksne som har lavt engasjement i endringsarbeidet. Systemisk arbeid krever engasje- ment fra alle som deltar. Lavt en- gasjement kommer ofte av at pro- blemet ikke oppleves som noe en bør gjøre noe med, at problemet ikke berører eller angår en person- lig eller at en er uenig i det teore- tiske perspektivet. • Voksne som ikke ser sammenhen- gen mellom egen atferd og barnets atferd. Dette er personer som forstår pro- blemet ut fra et snevert individ- perspektiv. Dette kan være voksne som ikke ønsker å vurdere i hvil- ken grad egen væremåte bidrar til at problemet opprettholdes; ofte fordi de mener at det ensidig er barnet som skal endre sin atferd. • Voksne som ikke vil samarbeide med andre. Systemarbeid kan sammenlignes

Fordi opprettholdende faktorer er virksomme i barnehagen, er det mulig for personalet å fjerne mange av disse faktorene. Et viktig prinsipp er at det alltid er de voksne som skal gjøre endringsar- beidet, og det er alltid de voksne som skal gjøre de første endrin- gene. Barns atferd endres når voksne endrer eller restrukturer økologien rundt barnet. Fordi sentrale opprettholdende

faktorer ofte er knyttet til samspil- let mellom voksne og barn, vil arbeid med å endre egen være- måte overfor barnet eller gruppa være særlig viktig. Endringer som fører til suksess, har alltid et fer- dighetsaspekt; noe som gjør at det kreves trening for å automatisere handlingene. Uten slik trening er stor sannsynlighet for at de voksne etter en tid gjenopptar tidligere uheldige handlings mønstre.

med en dugnad der alle deltaker- ne jobber mot et felles mål. I en dugnad er det ikke bruk for en del- taker som unngår å samarbeide med andre. • Voksne som tror at kunnskap er tilstrekkelig og at trening er unød- vendig. Kunnskap er selvsagt nødvendig for å forstå grunnlaget for system- teoretisk arbeid, men det er ikke tilstrekkelig. Dette fordi det som fører til suksess handler om hva noen gjør eller sier; det vil si om ferdigheter. Det betyr ikke at fer- digheter alene er tilstrekkelig for endring. Ferdighetene må alltid ha grunnlag i positive holdninger til barnet. Dreyfus ( 2008) påpeker at selv fagfolk med lang praksis (eksper- ter) stadig trenger å trene på kon- krete ferdighetsdetaljer. Dette er nødvendig fordi personer med kunnskap, lang praksis og mye er- faring, i stor grad handler intuitivt og lite regelstyrt i ulike situasjoner. Trening gjør at nye ferdighetsde- taljer innøves og automatiseres på en måte som gjør at de kan brukes intuitivt i ulike situasjoner. Hva skal gjøres videre? Det er viktig at videre arbeid avta- les, og dette gjøres så konkret som mulig. Dette kan dreie seg om å forsøke å gjøre noe med ulike hind- ringer, trene mer på forskjellige ferdigheter som for eksempel å gi gode beskjeder, beholde roen i konfliktsituasjoner, rose barnet når det viser ønsket atferd, og så videre. Alle avtaler er forpliktende for den det gjelder. I denne artikkelen er det argu- mentert for at et systemteoretisk perspektiv på barns atferd i barne- hagen er bedre egnet til problem- løsning enn et rent individperspek- tiv. Systemperspektivet kan hjelpe personalet i barnehagen til å få oversikt i uoversiktlige situasjoner og legge føringer for systematisk arbeid med å løse små og store problemer. I et systemteoretisk perspektiv er det hva som opprettholder et pro- blem «her og nå» som det er viktig å avdekke, og ikke hva som er de historiske årsakene til problemet.

Litteratur

Bø, I. (1994): Barnet og de andre. 4 opplag. Oslo: TANO. Ccikszentmihalyi, M. (2008): Selvet i et evolusjo- nært perspektiv. Dansk psykologisk forlag. Dreyfus, H.ogDreyfus,S. (2008):TheSkill-Model (DVD). Oslo: Akilles forlag. Henggeler, S. W., Schoenwald, S. K., Borduin, C. M., Rowland, M. D. og Cunningham; P. B. (2000): Multisystemisk behandling av barn og unge med atferdsproblemer. Oslo: Kommuneforlaget AS. Kaufmann, G. og Kaufmann, G. (1998): Psykologi i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. Langslet, G. J. (2000): Løft. Oslo: Gyldendal

Akademisk. Luhmann, J. (2000): Sosiale systemer.Grundrids til en almen teori. København: Hans Reitzel For- lag. Linder, A. (2009): Pædagogisk Relationsarbejde i bredden, dybden og højden. Fredrikshavn: Da- folo. Nordahl, T., Sørlie, M-A, Manger, T. og Tveit, A. (2005): Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretisk og praktisk tilnærming. Bergen: Fag- bokforlaget. Overland, T. (2007): Skolen og de utfordrende elevene. Bergen: Fagbokforlaget.

21 Førstesteg nr42011