Første Steg Test

Hvis regjeringen ønsker en kvalitativt

god barnehage, må det gjøres med juridiske og økonomiske styringsmidler. … Bare på den måten blir et løfte om kvalitetsbarnehagen troverdig.

Mens hun var medlem av PU ble hun med- lem av en arbeidsgruppe som skulle arbeide med temaet målrettet arbeid i barnehagen. Leder av gruppen var Eva Balke, sekretær var Berit Bae, kjente navn for mange førskole- lærere. Håndboken Målrettet arbeid i barne- hagen kom i 1982. Statlige føringer må til Fra 1991 til 2000 hadde Jansen sin arbeidsplass hos Fylkesmannen i Østfold; i løpet av disse årene tok hun også hovedfag i barnehagepeda- gogikk. – I dette tidsrommet fikk Fylkesmannen øre- merkede midler fra BFD til utviklingsarbeid i barnehagene og kommunene. Dette innebar en veldig vitalisering av det arbeidet som pågikk i kommuner og barnehager på den tiden, sier hun. – Dette var de såkalt myke styringsmidler som BFD trodde skulle føre til full barnehage- dekning og til kvalitetsutvikling. Det skulle imid- lertid vise seg at det trengtes skarpere lut til for å få full barnehagedekning, men særegne mid- ler til kvalitetssatsing var viktig. Tilnærmet full barnehagedekning er nå nådd, det neste store løftet er å skape kvalitetsbarne- hagen, det vil først og fremst si barnehagen med nok førskolelærere med fullgode utdannings- messige kvalifikasjoner og med gode lønns- og arbeidsvilkår. I 2004 – 2005 satt hun i en arbeidsgruppe nedsatt av BFD, en gruppe som ledet av profes- sor Frode Søbstad ved Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning (DMMH),

utarbeidet rapporten om kvalitet i barnehage- sektoren: Klar ferdig gå – tyngre satsing på de små . Rapporten påpekte nødvendigheten av systematisk og langsiktig arbeid for å videreut- vikle kvalitetene i barnehagen. Nå er situasjonen den at rammefinansiering av barnehagesektoren medfører at de statlige øremerkede tilskuddene er fjernet, og kommunene får nå ansvaret for ressurstilførselen. – Hvis regjeringen ønsker en kvalitativt god barnehage, må det imidlertid gjøres med både juridiske og økonomiske styringsmidler, sier Jansen. – Det var ved hjelp av statlige styrings- midler vi fikk til barnehage for alle. Før den tid brukte vi altfor mange år på å tro at kommu- nene ville bygge barnehager av velvilje – mange ville ikke det. Staten må derfor gå inn med klare føringer samt midler også når det gjelder kva- litetsutvikling i barnehagen. Bare på den måten blir et løfte om kvalitetsbarnehagen troverdig. Hvorfor er det forskjell på barnehagens og skolens posisjon i kommunene? Jansen ser det slik: – Rent historisk har barnehagen et slags statlig ressurs- og styringsetterslep sammenlig- net med skolen. – Det måtte et sterkt statlig grep til for å gjen- nomføre den revolusjonen det var å sikre full barnehagedekning. En tilnærmet full barne- hagedekning er kommet for å bli, samfunnet og arbeidslivet har gjort seg avhengig av den. Et kvalitetsløft for barnehagen er imidlertid avhengig av det samme sterke statlige grepet. Kommunen som barnehagemyndighet må ansvarliggjøres, og for å få barnehagekompe-

tente kommuner må vi blant annet få førskole- lærere med masterkompetanse inn i de kom- munale barnehageadministrasjonene, sier hun. – Nå finner vi barnehagen på både kommunalt plan, på fylkesplan og på direktoratplan – i Kunnskapsdepartementet – med andre ord på alle de nivåer der vi også finner skolen. I en slik situasjon er det viktigere enn noen sinne med barnehagefaglig ekspertise på disse nivåene, fagfolk som kan barnehagens særegne historie og oppgave, fagfolk med forskningskompetanse. Det holder ikke å oversette skolens språk og tenkning til barnehagens. Betinget optimist Jansen er optimist med tanke på barnehagen som samfunnsinstitusjon, men hun er også urolig for dagens barnehagekvalitet. – Jeg er usikker på om våre politiske myn- digheter har god nok forståelse for ressursbe- hovet og den nødvendige vilje til å bevilge midlene. – Høgskolene er etter min mening et viktig verktøy i arbeidet for kvalitet i barnehagen. De er også et velegnete statlig virkemiddel i dette arbeidet. Høgskolene som aktører for barnehageutviklingen er viktig både for barne- hagene og for høgskolene selv, sier hun. – Dette var nettopp en av grunntankene da vi opprettet Barnehagesenteret ved HiVe. Sen- terets målsetting er å bidra til ny kompetanse om barnehager gjennom forskning og utvik- ling i samarbeid med aktørene på barnehage- feltet.

29 Førstesteg nr42011