Første Steg Test

Barnehagearkitektur i Reggio Emilia I Reggio Emilia er det gjennom årelangt samarbeid mellom arkitekter og pedagoger utviklet verdifull kunnskap om utforming av barnehager. Det er utviklet kriterier som ikke ses som en resept eller oppskrift, men gir referanser for refleksjon når barnehager utformes i respekt for kompleksiteten og utfordringene i hvert enkelt prosjekt. Noen hovedpunkter er: Loris Malaguzzi (1920-94) la grunnlaget for den pedagogiske filosofien i Reggio Emilia. Rett etter krigen gikk en gruppe foreldre i gang med å bygge en barnehage i landsbyen Villa Celle like utenfor byen Reggio Emilia. Fattige, krigstrette innbyggere murte opp nye vegger og la grunnlaget for en pedagogisk retning som skulle utdanne barna på en annen måte og for et annet samfunn enn det som hadde gitt grobunn for undertrykkelse og fascisme. De var tvunget til å rekonstruere ikke bare hus, men håp, demokrati og ideer. Malaguzzi møtte som ung lærer foreldre som hadde idealer og ideer og hadde forstått at historien kan forandres ved å ta den i egne hender og begynne med barna, og utviklet dette til Reggio Emilia- pedagogikken. Som forfatteren og pedagogen Carla Rinaldi sier: «Han har gjort barnet synlig – et barn som ses, som ikke beskrives. » (Ceppi og Zini 2003)

Bruk av speil skaper spennende romlige effekter – rommet virker større enn det faktisk er!

Her er temaet verdensrommet, med en glødende sol.

Barnehagebygget Etter en omfattende ombygging av et bevar- ingsverdig hus fra 1927, er to tidligere private barnehager blitt til en. Den gamle villaen er omsorgsfullt restaurert utvendig. Huset er byg- get om med klare restriksjoner fra Fylkeskon- servatoren: for eksempel måtte eksisterende vinduer rehabiliteres – ikke skiftes ut. Det blå tilbygget på nordgavlen inneholder inngang med trapperom med heis som sikrer byggets tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Uni- versell utforming er et krav i byggeforskriftene som gjelder for alle nye offentlige bygg. Tilbygget er tegnet av Tromsø-arkitektene i Borealis AS som her har valgt et kontraste- rende formspråk som balanserer mellom respekt for det gamle og ønske om å tenke nytt. Ved å gi tilbygget et helt annet formspråk enn det opprinnelige, ønsker man å framheve det gamle slik at kontrastene speiler seg mot

Rom for aktive barn Når vi kommer inn i barnehagen, ser vi at ikke bare er det fysiske uttrykket spennende fra utsiden, men her er det arbeidet mye med å tilrettelegge et funksjonelt og tiltrekkende miljø. Vi ser at «den tredje pedagogen» 1 tas på alvor her. Selv om barnehagen var relativt nyåpnet, så vi allerede kvaliteter ved rom, møblering og materiell som vi tror kan gi inspi- rasjon til andre både nye og eldre barnehager. I Barnehagen Hundre er innredningen skapt for å pirre barnas sanser. Det fysiske miljøet er både utfordrende og estetisk, men samtidig funksjonelt for små og store barn og for ansatte. Her gjenkjenner vi de kvalitetene den svenske arkitekten Laike mener skaper gode barnehagerom: kompleksitet, helhet og roms- lighet (Laike 2002). Kompleksitet viser til mangfoldet av materiell som er plassert slik at det umiddelbart inviterer til kreativitet og

hverandre. Tilsvarende utbyggingsoppgaver blir ofte løst ved at det nye underlegger seg eller blir en umerkelig tilføyelse. Begge tilnær- mingsmåtene må resultere i at planløsninger og byggets organisering er funksjonell. I Barne- hagen Hundre er den det, og helheten er til- talende. Navnet Hundre er tatt fra Loris Mala- guzzis dikt Et barn er laget av hundre (se side 11 i Første steg nr. 4/2007). Da vi besøkte barnehagen våren 2011 var den fremdeles i en etableringsfase. Ettårsbe- faringen var nettopp avholdt. Barnehagens styrer Geir Arne Nordstrand orienterte om byggeprosjektet og de ideene den pedagogiske virksomheten baserer seg på. Barnehagebyg- get har blitt mye av det personalet ønsket seg, i skjæringspunktet mellom brukerbehov, peda- gogiske intensjoner, Fylkeskonservatorens restriksjoner, økonomi – og de mulighetene arkitektene så og de løsningene de foreslo.

≥≥

33 Førstesteg nr42011

Made with