Første Steg Test

Mer kunnskap om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen må til Barnehager forstås politisk som viktige arenaer for språkstimulering av barn, og især flerspråklige barn. Dette stemmer imidlertid ikke alltid i praksis i rurale strøk, sier artikkelforfatteren. Hun håper den nye rammeplanen for førskole- lærerutdanningen vil forplikte utdanningsinstitusjonene til å kvalifisere førskole- lærere til arbeid i et komplekst samfunn.

OmPraksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning:

Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innen programmet Praksisrettet FoU . I denne spalten vil

Av Camilla Eline Andersen B egrepet flerkulturell barnehage kan gis ulikt innhold. Om vi her for enkelthets skyld (og kun midlertidig) forstår flerkul- turell barnehage som en barnehage hvor det går barn som sammen utgjør og praktiserer et mangfold av språk, kulturer, etnisiteter, fenotypiske trekk og religioner, finnes det flerkulturelle barne- hager i de fleste av landets kommuner 1 . Nettopp dette har vært et av utgangspunktene for et forsk- ningsprosjekt med tittelen Flerkulturelle barnehager i rurale strøk (2007-2011) som har blitt gjennom- ført ved Høgskolen i Hedmark (HiHm). Prosjektet består av flere delprosjekter (se Engen et al., 2009). Her vil jeg kun ta utgangspunkt i den delen som omfatter en spørreskjemaundersøkelsen blant pedagogiske ledere og styrere i flerkulturelle barnehager i rurale strøk. Rurale strøk er i under- søkelsen definert som kommuner med mindre enn 40 000 innbyggere. I Norge betyr det at svært få kommuner regnes som urbane (kun 18 av 430). Slik sett er denne undersøkelsen relevant for svært store deler av det barnehagefaglige geografiske landskapet i Norge. Et annet utgangspunkt for prosjektet har vært en generell mangel på forskning rundt tematik- ken flerkulturelle barnehager , flerspråklighet og inte- grering/inkludering , og videre at den forskning som foreligger i stor grad er knyttet til de største byene i Norge. Det finnes fremdeles lite forskningsbasert kunnskap fra flerkulturell barnehagepraksis utenfor såkalt urbane områder. Det er mange måter å gjøre forskning på. Den forskningen det refereres til her, er en kvantitativ

undersøkelse hvor respondentene er pedagogiske ledere og styrere i barnehager. En kvantitativ tilnær- ming til en kompleks tematikk og hverdagspraksis, som denne undersøkelsen søker å produsere kunn- skap om, muliggjør for at noen tendenser i flerkul- turelle barnehager i rurale områder kan tre fram. Disse tendensene bidrar til kunnskap som kan brukes av mange aktører. Om en videre re-tenker (tenker igjen og igjen) med utgangspunkt i disse tendensene, finnes det potensialer for å generere nye spørsmål, ny forskning og endrede praksiser. Her presenteres noen resultater og analyser fra den nevnte spørre- undersøkelsen, sammen med noen re-tenkninger. En mer omfattende presentasjon av prosjektet og flere analyser gjort på bakgrunn av det empiriske materialet finnes i en egen rapport (Andersen et al. 2011), og i framtidige publikasjoner (Andersen, kom- mer, og Andersen og Sand, kommer). Undersøkelsens kontekst Årsaken til at det er interessant å gjøre et poeng av den geografiske termen rurale strøk i dette forsk- ningsprosjektet, er forestillingen om at barnehager i rurale og urbane strøk arbeider ut fra ulike struk- turelle betingelser når temaet er multikulturalitet. Videre bygger det på en antakelse om at demogra- fiske forhold og befolkningsstrukturer spiller en rolle i hverdagspraksiser i barnehager. Jeg vil her kort vise til utvalgt statistikk som kan bidra til å male fram omrisset av deler av konteksten som spørreun- dersøkelsen er gjort i. Norge er et multikulturelt land på mange måter og har mest sannsynligvis alltid vært det. De siste tiårene har dette vært spesielt synlig på grunn av

du kunne lese tekster fra prosjekter knyttet til barnehagesektoren. Spalteredaktør er professor Bente Aamotsbakken (bildet) ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Vestfold, i samarbeid med Arne Solli, ansvarlig redaktør for Første steg. Tekstene som presenteres vil beskrive situasjoner, enkelthendelser og refleksjoner som knytter seg til det jevne arbeidet i prosjektene. Disse tekstene vil derfor by på annet enn det du vil finne i forskningsrapporter og vitenskapelige avhandlinger og artikler. Vi håper du vil ha glede og nytte av dem.

36 Førstesteg nr42011