Første Steg Test

Om artikkelforfatteren og prosjektet: Camilla Eline Andersen (bildet, camilla.andersen@hihm. no) arbeider som høg- skolelektor i pedagogikk

innvandring. Statistikker viser at konsentrasjonen av innvandrere og personer som er norskfødte av innvandrede foreldre er høyest i de største byene. Eksempelvis bor 40,4 prosent av Norges innbyggere som har innvandret eller som er norskfødt av inn- vandrede foreldre i Oslo og Akershus. Til sammen- likning bor 6,2 prosent i Hedmark (Andreassen og Dzamarija 2010, s. 24) 2 . Likevel bor det innbyggere fra disse to gruppene i alle landets kommuner (Andreassen & Dzamarija 2010). Ved utgangen av 2009 hadde 25 100 av totalt 270 200 barn i barne- hager minoritetsspråklig bakgrunn. Minoritetsspråk- lige barn i barnehage, slik det forstås i statistikker fra Statistisk sentralbyrå (SSB), er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk – hvor også begge foreldrene til barnet har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk (Nygård 2010, s. 47). Andelen barn i barnehage med minoritetsspråklig bakgrunn har økt fra 6 prosent i 2005 til 9 prosent i 2009. I Oslo var prosentandelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehager på 31,3 i 2010, mens den i Hedmark var på 7,9 (Nygård 2010, s. 64) 3 . 68 prosent av alle barn med innvandrerbak- grunn i alderen ett til fem år går i barnehage, mens det samme tallet for hele befolkningen er 88 prosent. I 2008 gikk 97 prosent av alle fire- og femårige mino- ritetsspråklige barn i barnehage. Noe lavere barne- hagedeltakelse er det blant barn med innvandrer- bakgrunn i aldersgruppen ett til to år men den er også stigende (NOU 2010). Spørreundersøkelsen fra rurale strøk støtter opp under nasjonale statistikker. I 84 prosent av barne- hagene går det barn med minoritetsspråklig bak- lytter også. Etter foredraget er det rom for diskusjon og spørsmål. Ordvekslingene berører blant annet kompetansebegrepet og det snakkes om kompetanse som profesjonsutøvere har eller ikke har for å arbeide pedagogisk med temaene foreleseren har pekt på i sin presentasjon. Mange pedagogikker deles blant tilhørerne. Jeg har akkurat begynt å arbeide med data fra en spørreunder- Presentasjonen jeg lytter til tar opp hvordan barnehager kan arbeide med kulturell og språklig kompleksitet. Mellom 40 og 50 andre deltakere Rapport fra et møte

ved Høgskolen i Hedmark. Parallelt med dette arbeider hun med doktorgrad i pedagogikk hvor hun utforsker og ekspe- rimenterer med rasialisering (= hvordan kategorien rase blir til, og hvordan den opprettholdes og endres) og profesjonalitet i det norske barnehage- faglige landskapet. Andersen er medfor- fatter av boken Se mangfold!: Perspekti- ver på flerkulturelt arbeid i barnehagen (2006). Hun er utdannet førskolelærere og har arbeidet i barnehager i både urba- ne og rurale strøk. Andersens deltakelse i PRAKUT-pro- sjektet Flerkulturelle barnehager i rurale strøk (2007-2011) ved HiHm danner bak- grunn for denne artikkelen. Prosjektet er finansiert gjennom programmet Praksis- rettet FoU for barnehage, grunnopplæ- ring og lærerutdanning (PRAKSISFOU), Norges forskningsråd. Spørreundersø- kelsen er et av fire delprosjekter i Den flerkulturelle barnehage i rurale områder. Utgangspunktet for spørreundersøkel- sen er problemstillingen Hvilke kjenne- tegn har den flerkulturelle barnehagen i rurale strøk? Bakgrunnen for prosjektet er et begrenset omfang av publisert forskning omflerkulturelle barnehager og profesjonsutøvelse utenfor de stør- ste byene. Vi vet derfor lite om hvordan det arbeides med flerkulturalitet i min- dre urbane områder, og hvilke rammer som er gjeldende her.

grunn. Det er imidlertid få minoritetsspråklige barn i hver barnehage. I ca 31 prosent går det ett eller to barn med flerspråklig kompetanse og i ca 27 prosent av barnehagene går tre eller fire flerspråklige barn. Imidlertid trer også forskjeller fra landsstatistikker som opererer ut fra gjennomsnittstall fram av data- ene. På landsbasis er for eksempel Pakistan den nest største gruppen, om vi slår sammen innvandrer- og norskfødte av foreldre ut fra landbakgrunn, mens det i barnehager i denne undersøkelse er en svært liten andel barn som snakker urdu, punjabi, pashto og/eller persisk. Dette er eksempler på noen av de strukturelle forholdene som er kartlagt i under- søkelsen. Noen tråder og knuter Presentasjonen av det møtet jeg forteller om (se egen ramme) har forbindelsestråder til flere resultater fra den gjennomførte spørreundersøkelsen, og til tanker jeg selv har arbeidet med etter å ha analysert og skrevet fram dataene fra undersøkelsen over et års tid. Mannen i salen (som likegodt kunne vært en kvinne) hadde lys hud og var det mange vil katego- risere som norsketnisk. En tråd kopler seg på antall barn med minoritetsspråklige barn i barnehage. Og mannens utsagn i forhold til dette stemmer til dels. Det er færre antall flerspråklige barn i barnehager utenfor de største byene enn i dem. Det er også flere måter å forstå hans utsagn på. Jeg mener eksempel- vis at det er mulig å forstå hans kommentar dit hen at flerkulturell pedagogikk er ment for arbeid med minoritetsspråklige barn, og at det er antallet av «de andre» som utløser et behov for kunnskap om pro- fesjonsutøvelse og språklig og kulturelt mangfold. I søkelse blant førskolelærere i rurale områder, og jeg forteller at svært få ser ut til å ha utdanning i flerkulturell pedagogikk. Jeg avslører at jeg er bekymret. En av deltakerne deler ikke min bekymring over at så få har slik utdanning. Han uttrykker at det er stor forskjell på by og bygd med tanke på antall barn og familier med innvandrer- bakgrunn, og i mindre byer er det færre. Av den grunn mener han det ikke er det samme behovet for utdanning i flerkulturell pedagogikk på mindre steder som i storbyene.

≥≥ 37 Førstesteg nr42011

Made with