Første Steg Test

opplever seg som faglig kompetente innenfor språk- utvikling for flerspråklige barn eller flerkulturell pedagogikk, og at dette er et hinder for effekten av tilskuddsordningen hvor slik kompetanse er sett på som en forutsetning for slikt arbeid (s. 7). Mangel på slik kompetanse er videre uttrykt i tekster fra et nasjonalt kompetansetiltaksprosjekt (NAFO) og annet forskningsarbeid (se for eksempel Bleka, Gjæver og Gjervan 2008, Danbolt et al. 2010). Resultater fra spørreundersøkelsen kan sees på som en kartlegging av formell flerkulturell kompe- tanse i rurale områder, noe som viser seg å være relativt lav. Samtidig er det i dataene mulig å lese fram ønske om mer kunnskap og motstand mot dis- kurser som opprettholder ideer om at flerkulturell praksis handler om mange av «den andre» . Tenden- sene er slik ikke entydige. Et ansvar på flere nivåer Spørreundersøkelsen berører mange flere områder enn formell kompetanse. Språkpedagogikk er et av dem. Uten å gå i detalj om hva analyser viser på dette området, forstår jeg det slik at de rapporterte praksisene fra barnehager i rurale områder ikke reflekterer de verdier og mandat som offentlige dokumenter uttrykker. Eksempelvis forstås barne- hager politisk som en svært viktig arena for språk- stimulering for førskolebarn, og særlig for flerspråk- lige barn. Denne undersøkelsen viser imidlertid at dette ikke nødvendigvis stemmer i praksis. Om dette settes i sammenheng med andre resultater i spørre- undersøkelsen, er det mulig å anta at mange profe- sjonsutøvere i barnehagen mangler og/eller ønsker perspektiver og kunnskapsrepertoarer tilpasset den kompleksiteten de møter og virvles inn i barnehage- hverdagen. Hvis jeg her går ut fra en forståelse om at teori

og kunnskap om prosesser i et komplekst samfunn er en vesentlig del av profesjonsutøvelse, kan denne undersøkelsens resultater fungere som argument for at det fremdeles er nødvendig med innsats på kunn- skapsbygging innenfor det barnehagefaglige feltet i forhold til språklig og kulturelt mangfold. Her har særlig staten, barnehageeiere og høgskoler som utdanner førskolelærere, et stort ansvar. Forhåpent- ligvis vil den nye rammeplanen for førskolelærer- utdanningen forplikte utdanningsinstitusjonene til å kvalifisere førskolelærere til arbeid i et komplekst samfunn.

1 Prosjektet har definert flerkulturell barnehage som en barnehage hvor det går minoritetsspråklige barn. I tråd med strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis (KD, 2007) ble minoritetsspråklige barn i spørreskjemaet forstått som barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. I strategiplanen knyttes en slik definisjon til ’hvilke barn som kan få særskilte språkstimuleringstiltak i barnehagen, finansiert gjennom tilskuddet for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder’ (s. 11). Kategoriene flerkulturell barnehage og minoritetsspråklige barn er problematiske, og dette blir problematisert i den endelige rapporten. 2 Se Andreassen & Dzamarija (2010, s. 24) for andre fylker. 3 Se Nygård (2010, s. 64) for oversikt over alle fylker.

Litteratur:

Andersen, C.E. (kommer).Profe- sjonsutøvelseog ledelse ibarne- hagen:Etbidragfraensurveyom språkligogkultureltmangfolduten- fordestørstebyene. I.B.Aamots- bakken (Red.),Ledelseogprofe- sjonsutøvelse (s.1-16).Oslo: Universitetsforlaget. Andersen, C.E.,Engen,T.O.,Gitz- Johansen,T.,Kristoffersen,C.S., Sand,S.,&Zachrisen,B. (2011).Den flerkulturellebarnehagen irurale områder:Rapportfranasjonalsur- veyundersøkelseomminoritets- språkligebarn ibarnehagerutenfor destorebyene.Hamar:Høgskolen i Hedmark. Andersen, C.E.,&Sand,S. (kommer).

Themulticulturalkindergarten in ruralareas inNorway:Agoodplace for learningandparticipationforall children?TeacherEducationTeac- hers›WorkJournal2(2), 1-17. Andreassen, K.K.,&Dzamarija,M.T. (2010).Befolkning. IK.Henriksen,L. Østby&D.Ellingsen (Red.), Innvand- ringog innvandrere2010 (Korrigert utg.,s.15-46).Kongsberg;Oslo: Statistisksentralbyrå. (Lokalisert påhttp://www.ssb.no/emner/02/ sa_innvand/sa119/oversikt.html). Bleka, M.,Gjæver,K.,&Gjervan,M. (2008).Kulturkompetansegjøren forskjell.FørsteSteg,28-29. Danbolt, A.M.V.,Engen,T.O.,Hagen, A.,Kulbrandstad,L.A.,Sand,S.,

Speitz,S.,etal. (2010).Opplærings- tilbudettilminoritetsspråklige innen barnehageoggrunnopplæring (s. 324.).Notodden:Telemarks-Fors- kning. Engen, T.O.,Kristoffersen,C.S.,Obel, L.S.,Sand,S.,Skoug,T.,&Zachrisen, B. (2009).Etprosjektforenvidere- utviklingavførskolepedagogikken. FørsteSteg(1),38-40. KD. (2007).Likeverdigopplæring i praksis!:Strategiforbedre læringog størredeltakelseavspråkligemino- riteter ibarnehage,skoleogutdan- ning2007-2009.Oslo:Kunnskapsde- partementet. NOU. (2010).Mangfoldogmestring. Flerspråkligebarn,ungeogvoksne i

opplæringssystemet (7)Oslo:Kunn- skapsdepartementet. Nygård, G. (2010).Utdanning. IK. Henriksen,L.Østby&D.Ellingsen (Red.), Innvandringog innvandrere 2010 (Korrigertutg.,s.47-78).Kongs- berg;Oslo:Statistisksentralbyrå. (Lokalisertpåhttp://www.ssb.no/ emner/02/sa_innvand/sa119/over- sikt.html). Rambøll Management. (2006).Evalu- eringavtilskuddsordningen:Tiltak foråbedrespråkforståelsenblant minoritetsspråkligebarn iførskole- alder.Oslo:RambøllManagement.

39 Førstesteg nr42011

Made with