Første Steg Test

Utydelig faggrunnlag kan gi svekket prestisje for utdanningen Forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen

Av Ole Fredrik Lillemyr N ylig la rammeplanutvalget for førskolelærerutdanning fram forslag til ny forskrift for ny rammeplan. Jeg vil her være opptatt av om forslaget gir førskolelærerne i barnehagen et styrket grunnlag, eller om den vil svekke grunnlaget og pre- stisjen for dette arbeidet? Jeg er også opptatt av hva forslaget kan resul- tere i når det gjelder rekrutteringen av lærere/forskere til utdannin- gen. Utvalget foreslår at utdanningen skal skifte navn til barnehagelærer- utdanning. Dette er overraskende, i og med at en undersøkelse viser at det ikke var spesielt stor tilslutning til denne betegnelsen fra førskole- lærere som ble spurt. Etter min mening er betegnelsen førskolelærer godt innarbeidet, og den har bidratt til å likestille lærerarbeid i barne- hagen med lærerarbeid i skolen. Den har også gitt førskolelærere mulig- het til (slik det er i dag) å bli tilsatt for undervisning på de fire første klassetrinnene i skolen, forutsatt et års relevant videreutdanning. Jeg mener tittelen førskolelærer bør beholdes, da barnehagelærer lett kan oppfattes snevrere og desavuere disses anseelse for arbeid i skolen. Det er av grunnleggende betydning at pedagogisk arbeid før skolen, oppfattes som like viktig som arbeid i skolen. Det sies at forskriftens formål er å sikre tilbud om en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert barnehagelærerutdanning, som bygger på forskningsbasert kunnskap som grunnlag for profesjonsutøvelsen. Da er det svært overraskende, nesten oppsiktsvekkende, at en går inn for å bygge opp utdanningen etter seks kunnskapsområder (med 20 studiepoeng hver), i stedet for de tradisjonelle 10 fagene, tilsvarende slik det er i mange andre former for profesjonsutdanning . Oppbyggingen i kunnskapsområder som er foreslått vil, slik jeg ser det, lett bidra til å undergrave det akademiske fundamentet for utdanningen. Dette fundamentet har hittil vært et viktig argument for å friste solid utdannede akademikere til å arbeide i førskolelærerutdanningen. Pedagogikken ikke lenger limet i utdanningen I forslaget kan det både synes som faget pedagogikk blir borte, og at de øvrige fagene lett kommer svekket ut av kunnskapsområdeinnretnin- gen. For som det heter: «Alle kunnskapsområdene skal være profesjons- rettede og integrere faglig og didaktisk kunnskap fra pedagogikk og fra lærerutdanningsfag (andre lærerutdanningsfag? - min tilføyelse) tilpas- set barnehagens fagområder.» En ren oppramsing av hvilke fag barnehagelærerutdanningen skal bygge på, bidrar slett ikke til å bedre dette inntrykket, særlig ikke når fagene ikke lenger skal være studiepoengfestede. Faget pedagogikk som utgjør en solid basis i all lærerutdanning, har i denne utdanningen i alle Usynliggjorte lærerutdanningsfag kan gjøre før- skolelærerutdanningen – eller barnehagelærerut- danningen som rammeplanutvalget vil kalle den – til en mindre attraktiv arbeidsplass for akademikere og gi den en faglig prestisje i strid med intensjonen.

4 Førstesteg nr42011