Første Steg Test

Mer opptatt av utfordringer enn av muligheter Monica Selands bok er basert på hennes doktorgradsav- handling Det moderne barn og den fleksible barnehagen . Det er lite forskning og litteratur knyttet til nye barnehage- organiseringer og slik sett skulle Selands bok bli et viktig bidrag til debatten. Og på mange måter blir den det, men kanskje ikke slik det var tenkt?

Av Hanne Berit Myrvold S tyrken ved Livet i den fleksible barnehagen er at Monica Seland, første- amanuensis ved Dron- ning Mauds Minne, Høgskole for forskolelærerutdanning (DMMH) i Trondheim, peker på mange interessante perspektiver. De dis- kursive forestillingene hun trek- ker frem, anser jeg som viktige å diskutere. Hun skriver om bruk av rom og begrepet kjernetid, hverdagslivet hvor barn stilles på valg, sett i lys av barns rett til medvirkning og syn på barn. Seland trekker også linjer til nye oppgaver for personalet i «alter- native» barnehageorganiseringer, og linker dette opp mot kvalite- ten som gis i samspillet med barna. Hun peker også på begrun- nelser fra kommunal sektor for å konstruere nye barnehageorgani- seringer. Om det er slik Seland hevder, at det langt på vei er øko- nomiske interesser som styrer dette, så er det ikke bra. Om det er gode pedagogiske vurderinger som ligger bak så er det noe annet. Derfor trengs det mer og bre- dere forskning på ulike måter å organisere barnehager på, og ikke minst hvilke begrunnelser som ligge bak planleggingen av barne- hagebyggene. Seland kaster et blikk på dette, og det opplever jeg som et positivt bidrag til debatten.

Men .... Teoriene og kunnskapene om barn og barndom har endret seg og jeg spør: er det så sikkert at «den gamle tradisjonelle barne- hagen» var så mye bedre for barna? Eller handler det langt på vei om struktur og organisering av det pedagogiske arbeidet, uav- hengig av om det er en «ny» eller «gammel» barnehage? Jeg lurer på om mange av perspektivene som presenteres nødvendigvis er spesielle for «store og fleksible barnehager», eller om det kan handle om den pedagogiske og organisatoriske tilnærmingen i den enkelte barnehage? Nye organiseringer av barne- hager vil kunne gi utfordringer av ulik art. Derfor tenker jeg det blir viktig å komme inn i ulike typer nye barnehager, for å se at livet i de fleksible barnehagene er like mangfoldig og komplekst som i andre «tradisjonelle» barnehager. Noe av det jeg opplever som en svakhet ved boken, er at det fort kan oppfattes at alle store «flek- sible» barnehager er slik Seland her fremstiller det. Seland under- streker selv at hun presenterer én barnehage, men gjennom hennes fremstilling blir det lett å oppfatte det slik at dette er «sannheten». Gjennom sin kritiske tilnærming Er svaret «den gode, gamle barnehagen»?

Monica Seland LIVET I DEN FLEKSIBLE BARNEHAGEN Universitetsforlaget 2011

ISBN 9788215018119 160 sider, 329 kroner

til stoffet bruker hun ord som kan tolkes negativt og underbygger slik allerede eksisterende forestil- linger. Slik opplever jeg at Seland selv er med på å (re)konstruere en sannhet, og er med på å vide- reføre diskursive forestillinger knyttet til store, «fleksible» barne- hager. Seland skriver at hun ikke vil gi svar, men jeg opplever jeg nettopp at hun «svarer», og at den «gode, gamle barnehagen» er svaret på hva som er en god barnehage. Jeg savner her en nyansering av det som beskrives og «svares på». Jeg opplever i stor grad at hun er problemorientert og mer opp- tatt av utfordringer enn av mulig- heter. Det hadde gjort alt mer spennende om hun også kunne lagt like mye vekt på mulighetene ulike barnehageformer kan gi. Hva sitter jeg igjen med? Som tidligere nevnt bringer Seland inn mange viktige perspektiver til debatten om nye barnehageorga- niseringer, men jeg opplever sterkt at Seland (re)konstruerer én vir-

kelighet om de fleksible barne- hagene. Jeg savner en viss ydmykhet overfor barnehageverdenen, mer nyansering av praksis og en dekategorisering av de motsetnin- gene som presenteres i boken. Først da ville Selands bidrag bli troverdig og overførbart til andre fleksible og mangfoldige barneha- georganiseringer. Slik jeg ser det, kunne boken virkelig ha vært et viktig bidrag til å diskutere ulike barnehageorganiseringer. I den form den har fått, faller boken noe gjennom idet den blir for katego- risk og for lite nyansert. Men det er nå mitt perspektiv.

Om anmelderen: Hanne Berit Myrvold (hb-myr1@ online.no) er fagleder i Margarinfabrikken barnehage i bydel Sagene

i Oslo. Hun er master i barnehage- pedagogikk med lang praksis både som pedagogisk leder og som fag- leder, med erfaring fra ulike typer barnehager (privatfoto).

40 Førstesteg nr42011