Første Steg Test

Religion vs. demokratiske verdier Rammeplanen skriver at barnehagen skal være en kompletterende miljø i forhold til hjemmet, og at dette skal skje i nær forståelse og sam- arbeid med hjemmet (KD 2006). Hvordan gjø- res dette i praksis i forhold til for eksempel religion? Barnehagelovens paragraf 1 sier at barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnver- dier. I et «flerkulturelt’ samfunn med forskjel- lige religioner og livssyn kan en kristen for- målsparagraf være et problem. I andre europeiske land er det nok med et felles verdigrunnlag basert på demokratiske verdier (Fajersson, 2005b:26). Det er viktig at barnehagens personale tar i bruk kritisk reflek- sjon og er seg bevisste sine holdninger og syn. Slik avdekkes den dominerende diskursen og samtidig åpnes det for en alternativ diskurs hvor det er mulighet og rom for ulikhet. Likhetsdiskursen I arbeidet med denne artikkelen har jeg sett at det er en overordnet diskurs som påvirker de andre dominerende diskursene, nemlig likhetsdiskursen. «Vår grunnholdning synes å være at siden vi har vært så snille og slippe dere inn, må dere fortest mulig bli som oss og kvitte dere med trekk som vi finner støtende, men sam- tidig må dere forstå at dere aldri kan bli som oss, for dere er jo i bunn og grunn totalt for- skjellig.» (Ofstad 1991, her Gullestad 2002:79) Denne diskursen er rådene på flere områ- der. Vi ser det i måten Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer etnisitet og innvandrer på, og vi ser det i språkdebatten hvor det fram-

en verdifull kulturell kapital både for den enkelte og for samfunnet (Gjervan 2006). Vi må derfor erkjenne at det er viktig for barna å kunne sitt morsmål, de må ikke bli vurdert kun ut fra sine norskferdigheter. Jeg har selv sett i praksis hvor stolte barna blir når jeg har vist at jeg verdsetter morsmåls- ferdighetene deres. Jeg ser hvordan det lyser opp i øynene til barna når jeg viser interesse for morsmålet eller bakgrunnen deres. Hvordan mottas foreldreinnspill? Ifølge Pope (2009) er majoriteten av de voksne tilknyttet barnehagen oppvokst i en vestlig diskurs. Den vestlige diskursen har like svar på mange spørsmål som gjelder barn, barndom og barnehage. De som ikke er en del av denne diskursen blir i liten grad lyttet og tatt hensyn til. Hun skriver videre at mino- riteten ikke like lett vil identifisere seg med disse svarene som majoriteten deler. Min erfaring er at svarene majoriteten har på spørsmål om barn, barndom og barnehage ofte blir oppfattes som endelige, og det gis ikke rom for diskusjon eller refleksjon. I FNs barnekonvensjon artikkel 14 står det at par- tene skal respektere barns rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Videre står det at foreldrene har rett og plikt til å veilede barnet om dets rettigheter, og at dette skal respekteres (BFD 2003). Barnehagelovens paragraf 2 (KD 2010:14) sier at «barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og opp- drageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn». Innflytelsen foreldrene har i barnehagen blir mindre jo større forskjeller det er mellom pedagogers og foreldres oppfatninger, menin- ger og verdisyn (Gjervan, Bleka & Andersen 2006). Her har nok de fleste barnehager en stor jobb med å være selvkritiske og å reflek- tere over nåværende praksis. Personalet må være seg bevisst hvordan foreldreinnspill blir mottatt, og førskolelærerne må begrunne sitt arbeid overfor foreldrene. På den måten kan de bygge et grunnlag for arbeidet i barne- hagens planer i samforstand med foreldrene (Gjervan et al. 2006). Jeg mener at dette er måten å etterleve både FNs barnekonvensjon og barnehageloven.

heves at minoritetsspråklige fortest mulig skal lære seg majoritetsspråket. Ikke minst ser vi hvordan holdninger og syn er påvirket av lik- hetsdiskursen. Det er ikke slik at de rådende diskursene direkte tvinger oss til å gjøre noe mot vår vilje, eller til noe vi mener er feil. Slike diskurser fremstår som en indre logikk som bestreber seg på å bestemme hva som er sant eller falskt, hva vi kan si eller gjøre, eller ikke. Siden tolk- ninger er preget av de sosiale, historiske og kulturelle sammenhengene vi står i, er det vanskelig å avdekke og kritisere de domine- rende diskursene (Øksnes, 2011). For å kunne gjenkjenne og problematisere de dominerende diskursene er det viktig med kritisk refleksjon og på den måten konfrontere dem og kunne «tenke selv» (Dahlberg & Moss 2005, Jans 2004, Moss 2007). Interkulturell kompetanse Det er mange måter å forstå og akseptere ver- den på. Det kreves mer av en ‹flerkulturell barnehage› enn bare å erkjenne mangfoldet, det flerkulturelle må synliggjøres i det dag- lige arbeidet. KD (2006:18) skriver at «barne- hagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle ytringer møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for for- ståelse og innsikt». Dette kan gjøres ved å ha ‹det flerkulturelle perspektivet som normal- perspektiv›. For å kunne ha ‹det flerkulturelle som normalperspektiv› kreves det at barne- hagens personale innehar interkulturell kom- petanse. Jeg støtter meg til Pihl (2005)som sier at interkulturell kompetanse er en nød- vendighet i et mangfoldig samfunn.

Fajersson, K. E. (2005b): Ram- meplanen må få et flerkulturelt perspektiv. Første steg 2005(1), 24-27. Gjervan, M. (2006): Temahefte om språklig og kulturelt mang- fold. Oslo: Kunnskapsdeparte- mentet. Gjervan, M., Bleka, M. & Ander- sen, C. E. (2006): Se mangfold! : perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Gullestad, M. (2002): Det nor- ske settmed nye øyne : kritisk analyse av norsk innvandrings- debatt. Oslo: Universitetsforla- get.

Halvorsen, E. M. (2004): Kultur og individ: kulturpedagogiske perspektiv på kulturforståelse, kulturprosesser og identitet. Oslo: Universitetsforlaget. Hylland Eriksen, T. (1997): Fler- kulturell forståelse (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Hylland Eriksen, T. & Sørheim, T. A. (2003): Kulturforskjeller i praksis : perspektiver på det flerkulturelle Norge (2.utgave. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Jans, M. (2004): Children as citizens: towards a contempora- ry notion of child partipation. Childhood, 11(1), 27-44.

Kunnskapsdepartementet (2006): Rammeplan for barne- hagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartemen- tet. Kunnskapsdepartementet (2010): Barnehageloven. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Moss, P. (2007): Bringing the politics into the nursery: early childhood education as a de- mocratic practice. European Early Childhood Education Research Journal, 15(1), 5-20. Nilsen, R. (2011): Født med ski på beina? På ski i et fargerikt fellesskap. I T. Korsvold (Red.): Barndom - barnehage - inklude-

Litteraturliste BFD (2003): Barnekonvensjo- nen. Oslo: Barne- og familiede- partementet. Dahl, Ø. (2001): Møter mellom mennesker : interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gylden- dal akademisk. Dahlberg, G. &Moss, P. (2005): Ethics and politics in early childhood education. (Contes- ting early childhood London: RoutledgeFalmer. Fajersson, K. E. (2005a): Et flerkulturelt perspektiv i nor- ske barnehager? Første steg 2005(1).

44 Førstesteg nr42011