Første Steg Test

Jeg velger å bruke begrepet interkulturell kompetanse fremfor ‹flerkulturell› kompe- tanse. Begrepet flerkulturell kompetanse er komplekst og kan forstås som å ha kunnskap om andre kulturer, mens begrepet interkul- turell kompetanse inneholder et samhand- lingsperspektiv på tvers av kulturer. Det finnes ulike måter å forstå hva inter- kulturell kompetanse innebærer. Min oppfat- ning av interkulturell kompetanse er tredelt: Holdninger, kunnskap og atferd. Personlig- hetstrekk som åpenhet, nysgjerrighet og å kunne innta andres perspektiv er nødvendig. Vi må også kunne oppsøke kunnskap om de relevante kulturelle referanserammene, samt kunne anvende kunnskapen i praksis til å skape og opprettholde kontakt. I et «flerkul- turelt» samfunn vil ulike og motstridende virkelighetsforståelser og verdier møtes. Kra- vet om forståelse og toleranse utfordres sam- tidig av risikoen for at barn blir skadelidende på grunn av grenseløs toleranse og kulturre- lativisme (Østrem 2005). En interkulturell kompetent persons målsetning er derfor å ha kulturrelativistisk atferd, men ikke i moral. Med dette menes det at en kulturrelativistisk person prøver å forstå bakgrunnen for hand- lingene uten nødvendigvis å være enig. Ved at personalet har en ressursorientert tilnærming til mangfold, blir språklige, kul- turelle og religiøse ulikheter sett på som en berikelse for fellesskapet i barnehagen. De ulike språkene, kulturene og religionene aner- kjennes, og dette er synliggjort i barnehagens innhold, planer og organisering (Gjervan, 2006). På denne måten har barnehagen en flerkulturell forankring og kan etter mitt syn kalle seg en «flerkulturell» barnehage.

nb-ecec.no

er adressen til den nye portalen der alle vesentlige artikler om skandinavisk barnehageforskning de senere årene er å finne. På nettstedet kan du søke på land (Norge, Sverige, Danmark), på årstall og på temaer. Bak portalen står Kunnskapsdepartementet, svenske Skolverket, og Danmarks Evaluerings- institut (EVA). NB – ECEC står i full lengde for Nordic Base of Early Childhood Educa- tion and Care . Det opplyses på Kunn- skapsdepartementets sider at portalen vil bli oppdatert en gang årlig, på begynnelsen av året. Den nye portalen må ikke forveksles med den høgskolefunderte http://www.nordiskbarnehageforskning.no , der de interesserte også vil finne relevante forskningsartikler fra hele Norden. Denne portalen oppdateres flere ganger årlig.

ring (s. 151-172). Bergen: Fag- bokforlaget. Otterstad, A. M. (2005): Diffe- rent ‹reading› of the multicul- tural within early childhood (con)texts. Barn 3, 27-50. Pihl, J. (2005): Etnisk mangfold i skolen: det sakkyndige blikket. Oslo: Universitetsforlaget. Pope, L. A. (2009): Den mono- kulturelle barnehagediskursen. I K. E. Fajersson, E. Karlsson, A. A. Becher, & A. M. Otterstad (Red.): Grip sjansene!: profe- sjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold (s. 53-63). Oslo: Cappelen Akademisk. Viruru, R. (2001): Colonized

trough language: the case of early childhood education. Contemporary Issues in Early Childhood, 2(1). Øksnes, M. (2011): Lekens inkluderende muligheter. Et skjevt blikk på inkludering og barns lek i barnehagen. I T. Korsvold (Red.): Barndom - barnehage - inkludering (s. 173-196). Bergen: Fagbokforla- get. Østrem, S. (2005): Hvordan ivareta det svake subjektets perspektiv? Kulturoverskri- dene verdier i et flerkulturelt samfunn. Barn, 2005(3), 7-26.

http://www.

45 Førstesteg nr42011

Made with