Første Steg Test

må styrkes både i fagene og praksis, og i sam- spillet. Komiteens konklusjon er at en ny ram- meplan bør være mindre detaljert enn ram- meplanen fra 2003, og at den enkelte institu- sjon må få stor frihet til å utforme studiet innen relativt vide rammer (s.113). Spenninger Førskolelærerutdanningen befinner seg i et spenningsfelt mellom tradisjon, teoretisk kunn- skap og praksisbasert kunnskap. Som profe- sjonsutdanning skal den være forankret i prak- tisk kunnskap (Grimen 2008:119, Hagesæther 2010). Samtidig med at barnehagen har endret seg, har også høyere utdanning gjort det. Utdan- ning til velferdsstatens yrker er ifølge Rune Slagstad «innlemmet i et vitenskapelig profe- sjonalisert høyskolesystem» fra 1970- tallet til høgskolereformen i 1994, og vitenskapen er ifølge Slagstad «den nye tids formende kunn- skapsform». Han sier (2008:65): «De mer eller mindre vitenskapelige forankrede profesjoner er imidlertid ikke blitt akkompagnert av en parallell refleksjon over den profesjonsrelaterte kunnskapens egenart, og den vitenskapelige kunnskapens flerfoldige former.» Utdanningen er forpliktet til forskningsba- sert undervisning. Det har imidlertid vært rela- tivt lite spesifikk forskning på barnehagefeltet (Nordenbo & Moser 2009). Det bøtes nå på med satsing på praksisrelatert profesjonsfors- kning. Forskningen ved høgskolene, der det meste av førskolelærerutdanningen blir gitt, ble ifølge evalueringsrapporten utført av for- skere med lavere formell kompetanse enn ved universitetene. Mye av virksomheten har mer preg av å være utviklingsarbeid enn forskning (Hagesæther, 2010:116). Rapporten avsluttes slik: «Skal utdanningen være en utdanning for framtiden, må den forankres både i tradisjonen og i forskningsbasert teoretisk kunnskap og i praktisk yrkesorientert kunnskap. Samtidig må den leve med og nyttiggjøre seg den energien og det utviklingspotensialet som ligger i selve spenningen mellom de hver for seg verdifulle elementene.» Det er kombinasjonen av ovennevnte tre elementer som er utfordringen for en ny utdan- ning. Ny rammeplan Rammeplanutvalget for revisjon av utdannin- gen ble oppnevnt av KD 2. februar 2011 med førsteamanuensis Gunnar Stave som leder. 9 Tidsrammen ble stram. Frist for levering av forslag til forskrift var 15. oktober 2011, og tidsskjemaet tilsa altså opprinnelig at ny utdan- ning skulle iverksettes fra 1. august 2012. Ifølge mandatet skal førskolelærerutdan-

ningen være «en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ og krevende og som har høy kvali- tet. 10 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk legges til grunn. Det skal formuleres krav til av læringsutbytte for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, på ulike nivå. Først og fremst gjelder det planverk som forskrift og retningslinjer. Kvalifikasjonsrammeverk gir både formelle og innholdsmessige begrensnin- ger for tenkningen, og for tekstene uten at det gås nærmere inn på her. Utfordringen med å vurdere synspunkter og anbefalinger fra NOKUT -rapporten er overlatt utvalget. De nye utfordringene fra offentlige dokumenter skal også løses. Mandatet åpner for nytenkning. Det er mange forhold som skal ivaretas i løpet av tre års utdanning. Pedagogikkfaget integreres Rammeplanutvalget har oppnevnt arbeidsgrup- per. Gruppemedlemmene møtte utvalget 1. og 2. mars i år til orientering om oppgaver og arbeidsform og til innledende drøftinger 11 I gruppene har alle fag i utdanningen sine repre- sentanter. Den største gruppen er pedagogikk- lærere. Dessuten er studentene og praksisfeltet godt representert. Barnehagens behov og sam- funnets interesser gis tydelig vekt i mandat, bakgrunnsdokumenter og ved representasjon. Allerede på første fellessamling ble en vesentlig beslutning tatt: det skal være kunn- skapsområder, ikke fag, i den nye utdanningen. Forslaget forelå i en utredning fra Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) 12 Det gikk tre måneder uten videre avklaring. Dermed kunne faggrupper verken organiseres, eller begynne arbeidet. Først i juni ble kunnskapsområdenes konstruksjon, fag som skulle bidra, og beteg- nelse presentert. Det blir seks kunnskapsområder, der peda- gogikkfaget skal integreres i alle. Videre avklar- ing om kunnskapsområdene, omfang og fag- enes «skjebne» ble først avgjort i september, da også forslag til forskrift forelå. 13 Ramme- planutvalget har også foreslått ny yrkesbeteg- nelse, barnehagelærer. I løpet av høsten skal det utarbeides retningslinjer med læringsut- bytteformuleringer for områdene og et sett med kvalitetskjennetegn, samt eventuelle kva- litetsindikatorer som resultater i utdanningen kan måles etter. Forslaget til forskrift, er skåret over samme lest som forskriften for GLU. Forslaget er tyde- lig i sin vektlegging av «sosial kompetanse samt evne til yrkesetisk refleksjon «og knytter den forventede kompetansen til oppgaver fra barne- hagelovens formålsparagraf, «å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling

i samarbeid og forståelse med hjemmet». At utdanningen skal bygge på «forskningsbasert kunnskap som et grunnlag for profesjonsut- øvelse og kontinuerlig profesjonell utvikling», presiseres. Institusjonens ansvar for dannings- perspektivet i barnehagelærerutdanningen burde imidlertid nevnes spesielt i forskriften. Struktur og innhold Forslaget gir institusjonene en relativ frihet. Fagene er ikke studiepoengfestet og det gis mulighet til både å forsterke kunnskaps- områder og rom for fordypning.100 studiepo- eng kan utgjøre en felles basis. Praksis er styr- ket i omfang, og med pedagogikkfag integrert i alle kunnskapsområdene skal, i alle fall på papiret, profesjonsperspektiv og -innretning styrkes. Sammenlikner en forskriften med grunnskolelærerutdanningens, så ble pedago- gikkfaget som profesjonsfag tydeliggjort og styrket der, også dets rolle som et sammen- bindende fag. Fagene ble også styrket. De ble færre og av større omfang. Fagene i GLU kor- responderer med grunnskolens fag. I førskolelærerutdanningen er det enkelte fags omfang ikke fastlagt. De viktigste innven- dingene mot forslaget er både at fagene er svekket og utydelige, og at utdanningens stør- ste fag hittil, pedagogikk, er usynliggjort gjen- nom en total integrering: «Alle kunnskapsom- rådene skal være profesjonsrettede og integrere faglig og didaktisk kunnskap fra pedagogikk og fra lærerutdanningsfag tilpasset barne- hagens fagområder. Pedagogikk skal inngå i alle kunnskapsområdene. 14 Med en større vekt på pedagogikkens anlig- gender blir det trolig mindre rom for å behandle de øvrige fagenes fagdidaktiske og yrkesspesifikke utfordringer. Slik jeg ser det, gis ikke pedagogikkfaget identitet som profe- sjonsfag. Og konstruksjonen synes båret av en mistillit til fagenes evne (vilje) til å bidra med profesjonsperspektiver i utdanningen. En må spørre hva utdanningenes viktigste foci er? Og videre, hva skal det integrerende element i utdanningen være? Hva med de største utfor- dringene i dag, stadig flere av de minste barna, og utfordringene fra mangfoldet i alle hen- seender, fra klasseperspektiv, språk, og spesi- alpedagogiske utfordringer til religion? De minste barna og de spesialpedagogiske utfordringene får ingen oppmerksomhet så langt. Kunnskapsområdene korresponderer ikke med barnehagens fagområder, noe som heller ikke styrker de barnehagedidaktiske utviklingsmuligheter i faget. Kunnskapsområdenes begrunnelse I en pressemelding fra rammeplangruppen heter det: «Inngangen til å avgrense kunnskapsom-

48 Førstesteg nr42011

Made with